Twitter Updates

    follow me on Twitter

    tirsdag 24. februar 2015

    Det som ikke skulle skje...

    ...det skjedde...

    Vi var alle bekymra over vår helge- og feriestengte barneavdeling, var redde for nordmørsbarna!
    På søndag skjedde det som vi ikke håpa, men frykta - et av barna våre døde...

    Alle, mødre, fedre, bestemødre, bestefedre osv er engasjerte. Med masse følelser - sinne, frustrasjon, redsel, avmakt...

    Nå håper vi på å nå fram, men for en familie er det for seint!
    Vi veit ikke med 100% sikkerhet at barnet hadde overlevd, men vi veit at dette barnet hadde fått behandling i trygge omgivelser i ro og fred om det hadde vært åpent!

    Jeg sitter her, ikke så langt fra sjukehuset vårt med sorg over et ukjent barn...sitter og er kvalm hver gang jeg hører et helikopter(jada, også på hverdager) med tanke på hva som har skjedd, jeg som bare så vidt har reagert på den lyden tidligere(for i Kr.sund høres helikoptere ofte...)

    På søndag samla mange seg spontant med lys utenfor sjukehuset, dessverre fikk jeg ikke til å delta, da jeg var på jobb, men hjertet mitt var med...i kveld samles vi igjen, denne gangen i lystog gjennom byen vår, jeg er overbevist om at det blir en fin markering -jeg tror vi trenger å samles!

    Noen spørsmål til sist:

    Hvorfor er det barna, de mest sårbare, de som er mest avhengige av det kjente, av tryggheten osv som må flyttes?
    Ikke at jeg mener NOEN i det hele tatt skal flyttes når de er sjuke, men burde de ikke valgt en annen gruppe pasienter? Jeg tenker på meg sjøl - om jeg hadde vært sjuk, hadde jeg godt klart å ligget i en annen by over helga uten at familie/venner hadde besøkt meg, kjedelig, javel, trist, javel, men de hadde jo dukka opp igjen over helga når jeg kom hjem!? Jeg er ikke AVHENGIG av å ha disse rundt meg til en hver tid. Men et barn er akkurat det, avhengig av mamma, av pappa, av søsken, av besteforeldre osv, også for et par dager - spesielt når det er sykt...
    Kommer også borti spørsmålet om penger- er virkelig et barns liv så lite verdt at vi kan kalle flyttingen forsvarlig, med kalkulert risiko? Er et dødsfall kalkulert, eller skal det flere til først?
    Kan verdien på et barns liv vurderes i kroner og ører? Ikke mitt barn, ikke mitt barnebarn, ikke alle de ungene jeg har jobba med i bhg tidligere, ikke ungene til naboen osv, nei, barn er for verdifulle til å leke med livene deres!

    Vi krysser fingrene for at avdelingen åpner igjen etter styremøtet i morgen, håper
    at de får til dette raskt - vi er ikke flere på nordmøre enn at vi trenger ALLE!!!!







    bittelitt av folkemengden ved piren...



    Da er jeg vel hjemme etter lystog, og markering utenfor sjukehuset vårt! og jeg gikk med tårer i øynene hele veien, først vart jeg rørt over å se sånne folkemengder, deretter svirra tankene  rundt, og oppe ved sjukehuset vart sang og taler sterke...
    Takk til dere som dro igang dette, og takk til alle dere som møtte opp - fordi dere bryr dere!!!






    tirsdag 3. februar 2015

    Helt privat...

    Eller ikke helt da...

    Men tenkte det var på tide å komme med en aldri så liten oppdatering om NAV og AAP og jobb og sånt...


    Er ferdig avklart, og vi var vel enig om at ca 50% jobb var nok for mitt vedkommende. I løpet av denne tida fikk jeg fast jobb, ei bittelita stilling, (men samme det - den er FAST) i turnus. Samtidig er det stadig bruk for vikar der jeg jobber. Dette passer meg så utrolig bra, sjøl om jeg gjerne skulle hatt LITT større stilling! Men med lita stilling kan jeg styre hvor mye og når jeg jobber etter som kroppen sier fra om sitt innimellom, enkelte perioder jobber jeg minst fullt, og etter en sånn intensiv periode tar jeg med god samvittighet fri! Funker for meg, funker for arb.giver. Dette innebærer at jeg har hoppa av hele NAV-karusellen, og søkte aldri om uføretrygd! Ganske herlig følelse i grunn!


    mandag 2. februar 2015

    Jeg er skremt!

    ...og jeg er vel ikke det jeg kaller direkte lettskremt...

    Hadde ingen planer om å skrive noe mer om sjukehussaken, men akkurat nå sitter jeg med en vond klump...

    Tenker spesielt på disse små(og store også for den saks skyld...) sjuke barna som må flytte hver helg!
    Det er så grusomt å tenke på at både morshjertet og mormorhjertet blør, og greier ikke å finne en eneste liten rimelig grunn til at det skal være sånn!

    4 000 000? Glem det! Tror det er mulig å spare det dobbelte på andre mindre viktige ting!(F.eks en konsulent mindre ei uke?)

    Trenger noen som forklarer meg hvordan dette regnestykket ser ut!

    Hva koster det å sende de med helikopter? Eller ambulanser? Hvordan er beredskapen her på Nordmøre når "alle" helikopter og ambulanser kjører sjuke unger til Ålesund, når de kunne ligget rett oppi gata for meg?

    Hva med liggedøgn? Jeg er ikke helsefaglig utdanna, men har vært sjuk noen ganger, og har alltid hørt og erfart at RO er viktig? Er det feil? Kan vi risikere at disse ungene får flere døgn på sjukehuset? Koster vel penger det også?

    Jeg er redd for at noen dør på grunn av dette, håper ikke det skjer, men hvis det verste skulle skje, så KANSKJE noen hadde skjønt at dette er umenneskelig?

    Føler at det blir snakka til døve ører, noen mener det er FORSVARLIG?????  Jeg fatter ikke...leger protesterer, skulle tro de har mer greie på dette enn enkelte hotellutdanna folk?

    Puuuh...det var et lite hjertesukk herfra...
    Og jeg venter på regnestykke...

    (har ikke engang nevnt alle de andre påkjenningene, for foreldre, søsken, besteforeldre osv, men er sjeleglad for hver dag som går og barnebarnet mitt er frisk...)