Twitter Updates

    follow me on Twitter

    mandag 29. april 2013

    Blikket...

    Det har gnistra fra første gang vi møttes...

    Men etter mye fram og tilbake valgte du hun andre...

    Og jeg tror kanskje du har det rimelig godt der, derfor jeg lar deg i fred...

    Likevel...

    Det er noe der...

    Blikket ditt...

    DET blikket ditt gir meg aldri fred...!


    fredag 26. april 2013

    Norske flagg og nisseluer...

    Ser ut til at vi har fått en ny tradisjon...hvert år før jul og før 17.mai er vi plutselig så stolte av vårt land og vår kulturarv og vår religion! Og før dere evt misforstår - jeg er også stolt av alt dette...!

    bilde som løp rundt på FB i dag...
    Og grunnen til stormen? Noen har kommet over ei HØYREEKSTREM nettside som har forvrengt saken!

    Joda, 17.mai er Norges nasjonaldag, og vi skal feire! Jeg har en del venner og bekjente fra andre land rundt om i verden, som feirer 17.mai mye mer enn jeg har gjort de siste åra! Grunnen til det? De er overlykkelige over at Norge er et fritt og flott land som i sin tid hadde plass til dem, og bruk for dem, og ønska dem velkommen, de fikk bo i et trygt og godt land i stedet for sitt eget hjemland som er/var herja av f.ekskrig og fattigdom. De var likevel også stolte av sitt hjemland, og de åra jeg bodde i Oslo, så jeg minimalt med flagg fra  andre nasjoner.
    Forresten, har det ikke vært utenlandske flagg i 17.mai toget ofte da? F.eks når en by har besøk av sin svenske vennskapsby? Noen som noen gang har sagt noe om flagg da? Eller foreslått forbud?

    Uansett, debatten har vært heftig på sosiale media og i kommentarfeltene i dag...

    Noen av innlegga JEG har lest i dag er helt bak mål, og nesten alle tok utgangspunkt i denne høyreekstreme artikkelen http://www.fyret.nu/2013/04/25/norske-flagg-onskes-fjernet-fra-17-mai-tog/
    Kanskje man bør sjekke kilder FØR man sprer søppel?

    Sier som min bekjente Arne Grødahl:
    "For de som deler en lenke om flagg og skole i Ålesund. Lenken er feil, den kommer fra høyrekstreme og den har et formål som jeg håper at ingen av mine venner deler."
    (dessverre veit jeg at noen av mine venner har delt og spredd videre, men håper dere leser dette og trekker det tilbake...)

    Det gikk et flott bilde av det norske flagget rundt på FB i dag(samme bilde som jeg har brukt lenger oppe her), men teksta under var ikke like flott, syns jeg!
    "17. Mai er NORGES nasjonaldag, hvor det KUN skal bæres norske flagg!!

    Lik & Del dette bilde hvis du er enig og stolt av ditt norske land og kultur!"
    Det er delt 14000 ganger...skremmende, ingen av dere tror vel med hånda på hjertet at vi IKKE får bruke norske flagg i 17.mai toget mer...?


    Bilde fra google


    Dessverre ser vi at innvandrere i Norge får skylda for dette, som de fikk før jul angående denne "nisseluesaken", som de får for at skolen har tatt bort Kristendom fra fagplana, at stat og kirke har skilt lag, osv...





    Kjenner jeg kunne skrevet i hele kveld om dette, men tror jammen det er nok no...eneste oppfordringa mi er:
    Sjekk fakta, sjekk kilder, feire 17.mai med god samvittighet!

    Her hva min gode venninne har skrevet om det samme: Eva Cathrin - helt meg





    mandag 22. april 2013

    Framgang...

    Fortsetter omsider med ei lita oppdatering om den "nye" jobben min!

    Er fortsatt like "forelska" i jobben...

    Har ikke økt %andelen ennå, men nå jobber jeg hele skift! Så langt uten noen store fysiske begrensninger.
    Joda, jeg kjenner det i rygg og hofter osv når jeg kommer hjem, men jeg har funnet ut at smertene ikke blir verken bedre eller verre av å være på jobb, mulig en må trekke inn årene av og til hvis det blir for ille, men sånn er det bare! Nå nyter jeg bare å være der, sammen med flotte kollegaer og herlige ungdommer!

    Det herligste er at jeg nå er i ferd med å bli registrert i deres system, og vil etterhvert få vikarvakter! Og sommerjobben er allerede klar - gjett om jeg er glad!!!

    Jeg merker jo naturligvis at jeg er litt mer sliten sånn generelt nå, og legger meg tidligere, og er ikke riktig så ofte sosial, men for all del - jeg er sosial nå også, det er faktisk viktigere for meg at det skal fungere på fritid - jeg jobber ikke på bekostning av meg sjøl mer(det kosta meg nemlig alt for dyrt da jeg gjorde det...). Nå er det en "lykkelig" kombinasjon av jobb og fritid som skal takles!

    Og om ikke alt er bare fryd og glede for tida, så er det noe som gjør meg ennå mer glad, og litt spent! Ei jeg setter veldig stor pris på(du veit hvem du er) har vært på min jobb på intervju i dag...og for ikke å glemme det - det er deilig vår!


    Kan man få det bedre...?

    torsdag 4. april 2013

    Vårtegn...

    Snøklokker
    Hestehov
    Varme fra sola
    Snøsmelting
    Lengre og lengre kvelder
    Lysten på utepils
    Fotballsesongen er i gang


    Lista er nok mye lengre...

    Jeg har sett alt dette, den første hestehoven er det lenge siden jeg så, snøklokkene er nesten ferdigblomstra utafor huset mitt...
    Varmen fra sola har jeg kjent lenge...og kveldene er jo lengre, det har vel alle merka...det er ikke mørkt når en er ferdig på jobb nå...
    Utepils er ikke akkurat vårtegn for meg, har drukket utepils i hele vinter jeg, helt til stedet "mitt" gikk konkurs før påske...så da blir det vel ikke flere av den sorten på ei stund...
    Og joda, det snør...men se dere godt rundt, er det løvtrær i nærheten? Jeg ser at de faktisk blir grønnere og grønnere... Er ikke sikkert du ser det hvis du står og ser på et tre, men hvis du ser flere sammen? Joda, de har blitt grønnere...

    Så folkens...se på alt! Ikke heng dere opp i lave temperaturer, og litt snø - vi bor i Norge, landet langt, langt mot nord...(og bare så dere veit det - har gått skirenn i mai, jeg - på Nordmøre...)

    Les denne også...Bunnløs fortvilelse

    GOD VÅR <3 p="">

    mandag 1. april 2013

    Til deg!

    Jeg regner med at akkurat du IKKE kommer til å lese dette...men skriver det likevel...

    I dag er jeg både litt trist og litt letta!

    For snart 1 år siden møtte jeg ei dame, som var så utrolig lett å bli kjent med, bli glad i, og å åpne seg for...gikk ikke så lang tid før vi var venninner - gode venninner trodde jeg...og jeg VEIT det var sånn begge veier...
    Du kom inn i livet mitt akkurat da jeg trengte en god venn, en venn som var der for meg mer eller mindre hele døgnet... Ikke rart jeg ble glad i deg - hva skulle jeg gjort uten deg de ukene?
    Og ikke bare var du en støtte i den tida, jeg ble også kjent med "halve byen", du kjenner jo egentlig alle...noen av dem jeg traff gjennom deg har etterhvert blitt noen av mine aller nærmeste og beste venner...
    Jeg merka jo ganske fort at jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa, men trodde det ble bedre da jeg sa i fra til deg...Det jeg sa til deg i full fortrolighet snakka jo du om til en viss person...

    Etterhvert ble dagene mine bedre, jeg trengte ikke ha noen rundt meg og tilgjengelig hele døgnet, men jeg trengte ro...Ro til å komme til hektene, ro til å være tilstede for familien osv... Dette likte du dårlig, og jeg måtte faktisk komme med noen hvite løgner for å kunne sitte aleine i mi egen stue noen kvelder!
    Jo, jeg hadde også mye dårlig samvittighet, naturligvis! Et menneske som stiller så til de grader opp for andre må jo innerst inne være et bra menneske? Og noen som har stilt opp så mye, blir bortprioritert av og til da jeg IKKE trengte deg? Jeg tror de fleste forstår meg? At en ikke kan være sammen med andre HELE tida, over lang tid? Jeg trenger i alle fall litt aleinetid...

    Som sagt ble jeg også kjent med mange nye mennesker på denne tida, noen gjennom deg - mange gjennom deg...men etterhvert ble jeg jo kjent også med andre folk - helt på egenhånd, som du kjenner fra før...
    Jeg oppdaga jo at du ikke likte dette heller, og det skapte da noe krøll for oss to...
    Men du veit jo også at jeg faktisk valgt bort en av disse til fordel for deg, da han fortsatt var ny og spennende for meg...da han var en jeg så mer enn bare en ny bekjent i?

    Etterhvert som min bekjentskapskrets ble større, fikk jeg advarsler om deg, vær forsiktig Randi, fikk jeg høre...Jeg ble mer forsiktig, og ikke så avhengig av deg mer...men jeg ville ha deg som en venn likevel, jeg var(og er vel) fortsatt veldig glad i deg - man blir glad i et menneske som "redder " en... Det var bare det at jeg også fikk flere venner! Dette likte ikke du, tenk, noen av dine bekjente ble mine VENNER!!!

    Jeg veit at du gjerne ville bli venn med noen av mine venner også, men det funker dårlig når en går bak ryggen på folk for å få det til...
    Jeg har gitt deg mange sjanser, sist da vi inviterte deg på middag i jula, vi hadde det jo nesten hyggelig her...helt til du gikk hjem og "dolka" meg i ryggen, jada, det føltes sånn...

    Jeg hadde håpa at vårt forhold skulle gå seg til, at vi først burde ha en liten avstand, slik at du også skjønte at man ikke kan være sammen 24-7 hele tida, at man ikke stjeler venner, men blir kjent med nye mennesker som en får en god kontakt med osv... Og at vi deretter kanskje kunne få et greit, normalt forhold som GODE bekjente, snakke sammen, drikke kaffe sammen osv... Dette tenkte jeg helt til nå nettopp, da du gjennom min datter både slenger om deg med falske beskyldninger og trusler! (Nei, jeg har ikke makt til å få folk sparka fra en organisasjon jeg ikke er medlem i, sjøl om jeg kjenner noen andre som er med)... Da vurderte jeg å gjøre som du bruker med folk - blokkere...men tenkte at NEI, det gjør jeg ikke!!! Men i dag gjorde du det...

    Jo, det er godt...men det er også vondt...

    Tilslutt, det høres sikkert ut som om jeg mener DU har gjort alt feil, og at jeg har opptrådt helt perfekt...
    For det første - dette er min versjon, faktisk en ganske snill versjon også...men jeg har sikkert gjort mange feil, tråkka i noen salater sjøl - jeg veit jo at jeg ikke er feilfri...

    Uansett, du tidligere venninne, jeg er fortsatt glad i deg, vil nok alltid være...men det er slutt nå!




    (PS: For dere andre som leser: Det er ikke meningen å henge ut noen, men dette måtte jeg skrive ut av kroppen...dere som ikke kjenner meg eller henne, kan jo ikke finne ut hvem hun er likevel, og dere som kjenner meg/henne veit mest sannsynlig både dette og mere til...Uansett et sårt tema for meg, for jeg føler jo også at JEG svikta henne, mulig jeg gjorde - men tror man av og til MÅ svikte noen for å berge seg sjøl...? Jo, jeg savner henne, NOE av henne...men jeg kunne ikke fortsette - det ble som et destruktivt forhold, vanskelig å komme seg ut av, men tror jeg er ute nå)