Twitter Updates

    follow me on Twitter

    tirsdag 20. august 2013

    Klaging!

    En "twittervenn" skrevfølgende tweet i dag: "Nordmenn må være det folkeslaget i verden som har minst å klage over, men som ikke skjønner det selv. ".
    Det medførte en stor diskusjon, og jeg blanda meg inn - enig i utsagnet som jeg faktisk er...
    Neida, jeg mener ikke at det ikke er lov å klage på ting, gjør det nok sjøl til tider, men vi kan ikke klage på alt...og noen ganger kanskje vi bør tenke oss om to ganger før vi kommer med en klage? Det er jo ikke engang alt det nytter å klage på!
    (Joda, en skal klage på f.eks ei parkeringsbot som er feil, alt for sein saksbehandlingstid på NAV osv), men det nytter IKKE å klage på været, enten så får vi ta været som det kommer, eller vi får flytte et sted hvor klimaet er sånn som vi tror vi vil ha det(og joda, jeg forbanner været noen ganger jeg også, når det føles som om det har striregna i 6 uker...)!
    Sjøl PRØVER jeg likevel å unngå å klage på alt og ingenting...liker ikke å være sammen med andre som klager hele tida, og da regner jeg med at folk ikke orker å høre på mine små og store klager heller...
    Jeg har vært blant Norges såkalte fattige i en lang periode, men vi klarte oss gjennom det, og minnene vi har fra den tida er gode - tross alt hadde vi hverandre, sjøl om det var lite mat på bordet, lite klær i skapene osv...Og jeg veit at om jeg skal være fattig, foretrekker jeg i grunn å være det her i landet - vi får tross alt LITT hjelp, og vi sulta ikke ihjel... Noe av det verste er når jeg hører folk som klager på at de er blakke et par dager før lønn, joda, kanskje er kontoen nesten tom, men du klarer deg med lite penger et par dager!
    Klaging på "vondter" og sykdom er nesten like ille.. Joda, jeg tåler å høre at du har vondt i ryggen, vondt i halsen eller hva som helst, men jeg orker ikke høre det HELE tida! Har jobba sammen med noen som alltid hadde vondt et sted, det gjorde sitt til at mine "vondter" ble tiet ihjel, jeg orka ikke være med på konkurransen om hvem som hadde det verst...OK, jeg har bortimot kroniske smerter, hvem av dere visste det? Dere ser det når ryggen er skikkelig tverr, eller de dagene krykkene er i bruk, og noen ganger da jeg må ha hjelp til å ta av meg jakka...og noen av dere veit at jeg noen ganger ikke greier å gå på jobb, eller at jeg noen perioder spiser smertestillende... Og jeg klager sikkert på sånne dager, litt, av og til, men jeg vil det ikke, jeg vil informere om hvorfor jeg ikke kan gå så fort når vi går tur i dag, eller hvorfor jeg ikke hjelper deg med å ta av bordet... Men  jeg veit at jeg tross alt er heldig som er sjuk i Norge, jeg får til og med penger sjøl om jeg ikke kan jobbe hele tida, kanskje ikke så mye, men jeg har fortsatt ikke sulta i hjel! Og jeg får etter forholda rimelig helsehjelp!
    Kunne fortsatt å ramsa opp hvorfor jeg mener vi ikke trenger å klage så mye, men tror dere skjønner tegninga nå...(og nesten alltid er det noen som har det verre...)
    Ha en fortsatt flott dag!



    onsdag 26. juni 2013

    Jeg er HELDIG!

    JEG HAR VÆRT SKIKKELIG HELDIG!!!

    Etter flere år i en "evig runddans" gjennom systemet, kom jeg omsider inn i et tiltak som fungerte  for meg...
    Jeg kom inn i en såkalt attføringsbedrift, Varde... Det første jeg gjorde var kun enkel utprøving, litt for å få en god rutine i hverdagen med faste tider, og å komme meg hjemmefra til et "LIV" igjen... Men også for å finne ut hvor mye jeg klarte å jobbe, hva jeg klarte å gjøre osv...

    Jeg trivdes...hadde ikke så store problemer med dette, men det ble fort klart at mine 50% ble litt for tøft, og jeg reduserte litt...Psyken var OK, verre med kroppen, som igjen hadde innvirkning på psyken, som igjen hadde innvirkning på kroppen osv...
    Likevel, denne første utprøvinga ble fort litt "kjedelig", jeg så ikke nytte av, noe som ble sett på som positivt av alle parter... begynte å ta datakortet for å oppdatere meg litt på gamle kunnskaper, fortsatt innen samme attføringsbedrift. Dette gjorde jeg mens jeg rykket oppover på ventelista til arbeid med bistand.

    Kom i gang med en praksisplass i fjor sommer, en veldig hyggelig plass, men dessverre ikke mulighet for jobb etter praksisen, og heller ikke oppgaver jeg følte var tilfredsstillende...
    Jeg hadde jo innerst inne et ønske om å jobbe med ungdommer... 
    Fikk etterhvert ny praksis på en av byens ungdomsskoler, og jeg ble jo nesten overlykkelig...og tildels elsket jeg jobben der, og gråt den siste dagen/uka før jul, da praksisen var over og skolen ikke hadde bruk for meg noe mer...(sjøl om den tilrettelegginga jeg fikk måtte ordnes av meg...)
    Jeg jobba ca 50% her også, og det føltes veldig nok...

    Jeg og saksbehandleren min la hodet i bløt for å finne ut hvor vi skulle søke neste praksis, for min del handla det etterhvert å finne noe riktig, en jobb jeg takla, en jobb jeg ønska, en plass hvor de ikke bare trengte gratis hjelp et par mnd, men en plass som kanskje hadde muligheter etterhvert... Jeg var hjemme i 2 mnd...og var i ferd med å miste trua, på meg, på systemet, på verden, på det meste...da jeg fikk en siste ide, en siste krampe, et siste "håp"...som jeg lett henslengt lufta for min flotte saksbehandler...og fortrengte like fort som jeg hadde sagt det - hadde ikke tro på at jeg fikk noe der, at et sånt sted tok inn folk på praksis...Etter ca 2 uker fikk jeg en tlf, vi skulle DIT på samtale, de var ikke uinteresserte...
    DA ble det tøft...for meg føltes dette enten eller, gikk ikke dette bra, måtte jeg vri hodet mitt og starte helt på nytt - for dette var jobben jeg allerede for mange år siden tenkte å søke på... Og gikk ikke dette, måtte jeg gi opp drømmen om å jobbe med ungdommer som ikke har det helt sånn som vi gjerne vil at de skal ha det, innen barnevernet...
    Jeg var mer eller mindre vrak da vi dro avgårde for dette møtet...men fikk praksisplassen, og begynte en av de siste dagene i februar, på 50%...
    I dag er jeg ferievikar i 75% stilling,  er tilkallingsvikar utover høsten, er godt kvalifisert på å søke evt ledige stillinger som kan dukke opp osv...og jeg ELSKER jobben! Elsker turnusarbeid, elsker ungdommene, og jeg blomstrer! Jeg traff blink, og kunne ikke vært mer heldig!
    Samtidig har jeg fortsatt Arbeid med bistand i ryggen, de slipper ikke taket før alt er på plass!

    Jeg er heldig!

    onsdag 5. juni 2013

    HJÆLP!!! Jeg er sjuk!!!

    denne ukas "kos"
    Eller det vil si, jeg tror jeg begynner å bli litt bedre nå...har i alle fall igjen et lite håp om at jeg overlever denne gangen også....

    Hva som feiler meg??? Tror jeg har fått den alvorlige lidelsen "manflu"...

    Men som sagt...over det verste nå...

    mandag 29. april 2013

    Blikket...

    Det har gnistra fra første gang vi møttes...

    Men etter mye fram og tilbake valgte du hun andre...

    Og jeg tror kanskje du har det rimelig godt der, derfor jeg lar deg i fred...

    Likevel...

    Det er noe der...

    Blikket ditt...

    DET blikket ditt gir meg aldri fred...!


    fredag 26. april 2013

    Norske flagg og nisseluer...

    Ser ut til at vi har fått en ny tradisjon...hvert år før jul og før 17.mai er vi plutselig så stolte av vårt land og vår kulturarv og vår religion! Og før dere evt misforstår - jeg er også stolt av alt dette...!

    bilde som løp rundt på FB i dag...
    Og grunnen til stormen? Noen har kommet over ei HØYREEKSTREM nettside som har forvrengt saken!

    Joda, 17.mai er Norges nasjonaldag, og vi skal feire! Jeg har en del venner og bekjente fra andre land rundt om i verden, som feirer 17.mai mye mer enn jeg har gjort de siste åra! Grunnen til det? De er overlykkelige over at Norge er et fritt og flott land som i sin tid hadde plass til dem, og bruk for dem, og ønska dem velkommen, de fikk bo i et trygt og godt land i stedet for sitt eget hjemland som er/var herja av f.ekskrig og fattigdom. De var likevel også stolte av sitt hjemland, og de åra jeg bodde i Oslo, så jeg minimalt med flagg fra  andre nasjoner.
    Forresten, har det ikke vært utenlandske flagg i 17.mai toget ofte da? F.eks når en by har besøk av sin svenske vennskapsby? Noen som noen gang har sagt noe om flagg da? Eller foreslått forbud?

    Uansett, debatten har vært heftig på sosiale media og i kommentarfeltene i dag...

    Noen av innlegga JEG har lest i dag er helt bak mål, og nesten alle tok utgangspunkt i denne høyreekstreme artikkelen http://www.fyret.nu/2013/04/25/norske-flagg-onskes-fjernet-fra-17-mai-tog/
    Kanskje man bør sjekke kilder FØR man sprer søppel?

    Sier som min bekjente Arne Grødahl:
    "For de som deler en lenke om flagg og skole i Ålesund. Lenken er feil, den kommer fra høyrekstreme og den har et formål som jeg håper at ingen av mine venner deler."
    (dessverre veit jeg at noen av mine venner har delt og spredd videre, men håper dere leser dette og trekker det tilbake...)

    Det gikk et flott bilde av det norske flagget rundt på FB i dag(samme bilde som jeg har brukt lenger oppe her), men teksta under var ikke like flott, syns jeg!
    "17. Mai er NORGES nasjonaldag, hvor det KUN skal bæres norske flagg!!

    Lik & Del dette bilde hvis du er enig og stolt av ditt norske land og kultur!"
    Det er delt 14000 ganger...skremmende, ingen av dere tror vel med hånda på hjertet at vi IKKE får bruke norske flagg i 17.mai toget mer...?


    Bilde fra google


    Dessverre ser vi at innvandrere i Norge får skylda for dette, som de fikk før jul angående denne "nisseluesaken", som de får for at skolen har tatt bort Kristendom fra fagplana, at stat og kirke har skilt lag, osv...





    Kjenner jeg kunne skrevet i hele kveld om dette, men tror jammen det er nok no...eneste oppfordringa mi er:
    Sjekk fakta, sjekk kilder, feire 17.mai med god samvittighet!

    Her hva min gode venninne har skrevet om det samme: Eva Cathrin - helt meg





    mandag 22. april 2013

    Framgang...

    Fortsetter omsider med ei lita oppdatering om den "nye" jobben min!

    Er fortsatt like "forelska" i jobben...

    Har ikke økt %andelen ennå, men nå jobber jeg hele skift! Så langt uten noen store fysiske begrensninger.
    Joda, jeg kjenner det i rygg og hofter osv når jeg kommer hjem, men jeg har funnet ut at smertene ikke blir verken bedre eller verre av å være på jobb, mulig en må trekke inn årene av og til hvis det blir for ille, men sånn er det bare! Nå nyter jeg bare å være der, sammen med flotte kollegaer og herlige ungdommer!

    Det herligste er at jeg nå er i ferd med å bli registrert i deres system, og vil etterhvert få vikarvakter! Og sommerjobben er allerede klar - gjett om jeg er glad!!!

    Jeg merker jo naturligvis at jeg er litt mer sliten sånn generelt nå, og legger meg tidligere, og er ikke riktig så ofte sosial, men for all del - jeg er sosial nå også, det er faktisk viktigere for meg at det skal fungere på fritid - jeg jobber ikke på bekostning av meg sjøl mer(det kosta meg nemlig alt for dyrt da jeg gjorde det...). Nå er det en "lykkelig" kombinasjon av jobb og fritid som skal takles!

    Og om ikke alt er bare fryd og glede for tida, så er det noe som gjør meg ennå mer glad, og litt spent! Ei jeg setter veldig stor pris på(du veit hvem du er) har vært på min jobb på intervju i dag...og for ikke å glemme det - det er deilig vår!


    Kan man få det bedre...?

    torsdag 4. april 2013

    Vårtegn...

    Snøklokker
    Hestehov
    Varme fra sola
    Snøsmelting
    Lengre og lengre kvelder
    Lysten på utepils
    Fotballsesongen er i gang


    Lista er nok mye lengre...

    Jeg har sett alt dette, den første hestehoven er det lenge siden jeg så, snøklokkene er nesten ferdigblomstra utafor huset mitt...
    Varmen fra sola har jeg kjent lenge...og kveldene er jo lengre, det har vel alle merka...det er ikke mørkt når en er ferdig på jobb nå...
    Utepils er ikke akkurat vårtegn for meg, har drukket utepils i hele vinter jeg, helt til stedet "mitt" gikk konkurs før påske...så da blir det vel ikke flere av den sorten på ei stund...
    Og joda, det snør...men se dere godt rundt, er det løvtrær i nærheten? Jeg ser at de faktisk blir grønnere og grønnere... Er ikke sikkert du ser det hvis du står og ser på et tre, men hvis du ser flere sammen? Joda, de har blitt grønnere...

    Så folkens...se på alt! Ikke heng dere opp i lave temperaturer, og litt snø - vi bor i Norge, landet langt, langt mot nord...(og bare så dere veit det - har gått skirenn i mai, jeg - på Nordmøre...)

    Les denne også...Bunnløs fortvilelse

    GOD VÅR <3 p="">

    mandag 1. april 2013

    Til deg!

    Jeg regner med at akkurat du IKKE kommer til å lese dette...men skriver det likevel...

    I dag er jeg både litt trist og litt letta!

    For snart 1 år siden møtte jeg ei dame, som var så utrolig lett å bli kjent med, bli glad i, og å åpne seg for...gikk ikke så lang tid før vi var venninner - gode venninner trodde jeg...og jeg VEIT det var sånn begge veier...
    Du kom inn i livet mitt akkurat da jeg trengte en god venn, en venn som var der for meg mer eller mindre hele døgnet... Ikke rart jeg ble glad i deg - hva skulle jeg gjort uten deg de ukene?
    Og ikke bare var du en støtte i den tida, jeg ble også kjent med "halve byen", du kjenner jo egentlig alle...noen av dem jeg traff gjennom deg har etterhvert blitt noen av mine aller nærmeste og beste venner...
    Jeg merka jo ganske fort at jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa, men trodde det ble bedre da jeg sa i fra til deg...Det jeg sa til deg i full fortrolighet snakka jo du om til en viss person...

    Etterhvert ble dagene mine bedre, jeg trengte ikke ha noen rundt meg og tilgjengelig hele døgnet, men jeg trengte ro...Ro til å komme til hektene, ro til å være tilstede for familien osv... Dette likte du dårlig, og jeg måtte faktisk komme med noen hvite løgner for å kunne sitte aleine i mi egen stue noen kvelder!
    Jo, jeg hadde også mye dårlig samvittighet, naturligvis! Et menneske som stiller så til de grader opp for andre må jo innerst inne være et bra menneske? Og noen som har stilt opp så mye, blir bortprioritert av og til da jeg IKKE trengte deg? Jeg tror de fleste forstår meg? At en ikke kan være sammen med andre HELE tida, over lang tid? Jeg trenger i alle fall litt aleinetid...

    Som sagt ble jeg også kjent med mange nye mennesker på denne tida, noen gjennom deg - mange gjennom deg...men etterhvert ble jeg jo kjent også med andre folk - helt på egenhånd, som du kjenner fra før...
    Jeg oppdaga jo at du ikke likte dette heller, og det skapte da noe krøll for oss to...
    Men du veit jo også at jeg faktisk valgt bort en av disse til fordel for deg, da han fortsatt var ny og spennende for meg...da han var en jeg så mer enn bare en ny bekjent i?

    Etterhvert som min bekjentskapskrets ble større, fikk jeg advarsler om deg, vær forsiktig Randi, fikk jeg høre...Jeg ble mer forsiktig, og ikke så avhengig av deg mer...men jeg ville ha deg som en venn likevel, jeg var(og er vel) fortsatt veldig glad i deg - man blir glad i et menneske som "redder " en... Det var bare det at jeg også fikk flere venner! Dette likte ikke du, tenk, noen av dine bekjente ble mine VENNER!!!

    Jeg veit at du gjerne ville bli venn med noen av mine venner også, men det funker dårlig når en går bak ryggen på folk for å få det til...
    Jeg har gitt deg mange sjanser, sist da vi inviterte deg på middag i jula, vi hadde det jo nesten hyggelig her...helt til du gikk hjem og "dolka" meg i ryggen, jada, det føltes sånn...

    Jeg hadde håpa at vårt forhold skulle gå seg til, at vi først burde ha en liten avstand, slik at du også skjønte at man ikke kan være sammen 24-7 hele tida, at man ikke stjeler venner, men blir kjent med nye mennesker som en får en god kontakt med osv... Og at vi deretter kanskje kunne få et greit, normalt forhold som GODE bekjente, snakke sammen, drikke kaffe sammen osv... Dette tenkte jeg helt til nå nettopp, da du gjennom min datter både slenger om deg med falske beskyldninger og trusler! (Nei, jeg har ikke makt til å få folk sparka fra en organisasjon jeg ikke er medlem i, sjøl om jeg kjenner noen andre som er med)... Da vurderte jeg å gjøre som du bruker med folk - blokkere...men tenkte at NEI, det gjør jeg ikke!!! Men i dag gjorde du det...

    Jo, det er godt...men det er også vondt...

    Tilslutt, det høres sikkert ut som om jeg mener DU har gjort alt feil, og at jeg har opptrådt helt perfekt...
    For det første - dette er min versjon, faktisk en ganske snill versjon også...men jeg har sikkert gjort mange feil, tråkka i noen salater sjøl - jeg veit jo at jeg ikke er feilfri...

    Uansett, du tidligere venninne, jeg er fortsatt glad i deg, vil nok alltid være...men det er slutt nå!




    (PS: For dere andre som leser: Det er ikke meningen å henge ut noen, men dette måtte jeg skrive ut av kroppen...dere som ikke kjenner meg eller henne, kan jo ikke finne ut hvem hun er likevel, og dere som kjenner meg/henne veit mest sannsynlig både dette og mere til...Uansett et sårt tema for meg, for jeg føler jo også at JEG svikta henne, mulig jeg gjorde - men tror man av og til MÅ svikte noen for å berge seg sjøl...? Jo, jeg savner henne, NOE av henne...men jeg kunne ikke fortsette - det ble som et destruktivt forhold, vanskelig å komme seg ut av, men tror jeg er ute nå)

    torsdag 28. mars 2013

    Påskefeiring!

    Regner med at alle veit hvorfor vi feirer påske?
    Flott...da trenger jeg ikke skrive noe om det her...;-)
    Årets hjemmelagde kylling...

    Pynter alltid noen greiner....
    Man kan kanskje si at en del ting med påska har forandra seg siden jeg var ung... Før var f.eks langfredag en virkelig laang dag, nå er den omtrent som alle andre dager... Usikker på om jeg liker forandringa...
    Men det var i grunn ikke det jeg skulle skrive om heller...

    Skulle skrive litt om hva jeg har planlagt i år! 
    For i år skal jeg bare være hjemme, her i byen! Og jeg gleder meg...har ikke mange påsker hvor det har vært plana... Stort sett har jeg vært borte, enten på fjellet, den tid jeg disponerte hytte på Oppdal, eller jeg har vært på Tustna hos familie - og Tustnapåskene forbinder jeg stort sett med vår!

    Håper vi får flere dager med sånne aktiviteter!
    Men i år altså hjemme, bypåske! Og ingen fastlagt planer, vi tar det som det kommer! I kveld snør det masse, og fortsetter snøværet, blir det vel å finne på hyggelige aktiviteter inne,  men klarner det opp, som det er meldt, blir det forhåpentligvis noen turer i nærmiljøet sammen med familie og venner, i skogen for grilling, aking i akebakken, tur på kafe(er jo ikke i byen for ingenting...), og ikke minst, samle nye krefter til nye dager, uker og måneder... 


    Uansett...påska feirer vi IKKE for å lese krim, gå på ski og sitte i ei hytte på fjellet - eller spise godteri fra et papp-egg, sjøl om også alt dette er hyggelige aktiviteter ;-)

    fredag 22. mars 2013

    Earth hour...

    Så nærmer denne timen i året seg igjen da...

    Som så mange støtter opp om, og som så mange rett og slett mener er svada...
    Hvor vi ganske enkelt slukker lys i en time!

    Kritikerne mener det ikke har virkning, at det bare er tull, at det ikke gjør noe for miljø, for jorda vår...

    Som en passe uvitende, passe vitende dame, skal ikke jeg påstå hverken det ene eller det andre...er overhodet ikke for å spare strøm jeg deltar år etter år! 
    Men for meg har det blitt en markering, mitt lille "fakkeltog"...Både for å vise at jeg bryr meg, som en påminnelse til meg sjøl, om at miljøet ER viktig å bry seg om! 

    Så til dere kritikere: La oss markere dette uten å bli kalt dumme(jo, jeg ble faktisk det i fjor), uten å belære oss om miljøgevinst av mørkt hus en time i året osv... 
    Og til alle andre: Bli med dere også, slukk lyset kl 20.30 lørdag 23.mars! Men tenk miljø også resten av året... 

    torsdag 21. mars 2013

    Jobb, igjen...

    Da her jeg skikkelig kommet i gang!

    Denne uka begynte jeg å jobbe kvelder. For å prøve å bli kjent med ungdommene...

    Og jeg elsker det! Og mener at på disse tre kveldene har jeg oppnådd bra kontakt med de fleste...kanskje bedre enn jeg sjøl hadde forventa på så kort tid!

    Og når jeg i tillegg har denne utsikta...!
    Jeg har vært heldig på vaktene mine, det har vært rolige kvelder. Men det er jo fint, da får man fine samtaler, god tid til å gjøre hyggelige ting sammen!
    Allerede andre kvelden fikk jeg ansvaret for å sette i gang felles aktivitet...

    Jo, enn så lenge føler jeg bare glede ved å være på jobb, føler meg glad, og er fornøyd når jeg går derifra, syns nesten tida går for fort...

    Er jeg "kommet hjem"? Akkurat nå føles det rett og slett sånn...

    onsdag 20. mars 2013

    Vår...!?

    Endelig er det VÅR!!!

    Joda, det ER vår sjøl om det er snø, is og minusgrader ute...

    Vårmånedene er mars, april og mai, og vi er over halvveis i mars allerede, så joda, det ER vår...


    Vi har da vel observert flere av de sikre vårtegna, har vi ikke? Vel, jeg har ikke sett så mange, men jeg har ikke leita heller. Men jeg veit at hestehoven er observert, og snøklokkene... Og vi har jo alle sett at dagene har blitt lengre og lengre, og at sola varmer...Herlig tid...(sjøl om snøen ligger...)
    Flere vårtegn? Tja...for min egen del et par stykker jeg overhodet IKKE liker, men som jeg heller ikke skal dele med dere nå...men våren er ikke alltid god...

    Ellers er våren symbol for nytt liv, ny start...
    Og det tenkte jeg å si noe om...for akkurat det kjenner jeg litt på nå...!
    Joda, jeg har alltid lyst på noe nytt i vårens lekre farger, en ny genser, ei t-skjorte, et par nye sko...men i år kjenner jeg noe jeg ikke har kjent på mange år! Jeg kjenner lyst til FORNYELSE! Av hus og hjem! Jeg vil ha lekre nye gardiner herlige farger, først på kjøkkenet, men også på stua, soverommene... jeg vil ha noen nye puter i sofaen, og gjerne noen nye duker i vår-farger!

    Helt normalt sier du kanskje? Ja, og det er akkurat derfor følelsen er så god! Det er mange år siden jeg tenkte sånn! Så da betyr vel det at jeg er i ferd med å bli normal? Bli meg sjøl igjen? Noen nye skritt i riktig retning! En god oppdagelse, kan dere skjønne! Så jeg ser for meg at dette blir en flott vår, på tross av de vårtegnene jeg ikke skriver om i dag!!!

    I min glede deler jeg min favorittvårsang med dere...:



    Ha en flott vår, alle sammen...!


    tirsdag 19. mars 2013

    "BHG-gransking"

    Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt med så mye på denne saken om bhg-granskinga, men har fått med meg at noen ikke mener det trengs...

    Siden jeg ikke har fulgt med,veit jeg lite om HVA de ser etter, og hva de faktisk finner!

    Mulig jeg mener det motsatte av mange andre nå, mulig jeg får litt pepper også! Men JEG tror det er en god ide, jeg...

    Nei, ikke den spikeren i takhøyde som stikker ut, den er uviktig! Men jeg har sjøl jobba i barnehager hvor jeg har sett feil og mangler, som etter min mening går ut over den kvaliteten barna våre fortjener! Noen få eksempler:

    • Lokaliteter som ikke er tilfredsstillende går ut over "arbeidsforhold" både for personalet og barna.  
    • Dårlig arbeidsmiljø, manglende samarbeid osv blant personalet.
    • Jeg må vel også innrømme at jeg har jobba med mennesker som aldri burde vært i en bhg.
    • Underbemanning, "vikarnekt"
    • Dårlig organisering, planlegging, styring...
    Så sjøl om ditt barn blir møtt med smil og hygge på morran, er det ikke sikkert alt er fryd og gammen i løpet av dagen! Det er ikke sikkert dere ser alt som foregår. Og det går ut over alle om ting ikke er som det skal. 
    I tillegg har man et regelverk om hvordan f.eks lekeapparater på uteplassen skal sikres. Vi kan mene hva vi vil om dette med sikkerhetssand og slike ting, men reglene er der, og da MÅ de følges. Hvis noe skjer med et barn dersom dette IKKE er i orden(ikke sikkert det hadde slått seg mindre om det var i orden, altså), så tenker jeg erstatningsøksmål, og med rette... Har sjøl tilkalt kontrollører for å få utbedra det jeg vil kalle en heller "frynsete" uteplass i en bhg, og det var vel ca 1 apparat som var godkjent. Dette gjorde jeg vel mest for at eier skulle se at vi trengte å gjøre noe for kvaliteten der ute! 

    Så sjøl om det er MYE bra, og alt dette bra skal og bør framheves, er det også mye som bør rettes opp. Joda, de aller fleste barna har det trygt og godt i bhg, sammen med trygge og gode voksne. Dessverre er det også en del ting som IKKE er bra...
    Så mange steder kan det være fint med granskingen, tror jeg! Finne feil som betyr noe, sette fingeren på det ovenfor eier, som da får mulighet til å rette opp! (sier igjen at denne granskinga som foregår nå har jeg IKKE fulgt med på, men håper da virkelig at de konsentrerer seg om feil som BETYR noe). 
    Det som er mest feil med denne granskinga, er vel at det er ei avis som har tatt på seg jobben, det burde vel strengt tatt kommet fra en helt annen plass...
     

    tirsdag 12. mars 2013

    Ny og spennende...?

    (12.3)
    Her for noen dager siden hørte jeg om ei dame fra området her som visstnok skulle være god til å synge...
    I dag "fant" jeg henne... Jenta er fra samme kommune som meg, og bor i samme by...

    Og stemmen? Helt NYDELIG...og musikken? Akkurat sånn den skal være... Må bare dele henne med dere, og jeg er nesten overbevist om at jeg dukker opp en gang hun står på scenen!

    Bedøm sjøl - her er i alle fall Juwenay!

    Og lik henne gjerne på FB også...Juwenay

    (26.4)
    Da har jeg vært på Juwenay's releasekonsert! Og hun skuffa IKKE!!! Dama er rå til å synge! 

    fredag 8. mars 2013

    Etter ei uke...

    Da har jeg kommet i gang med nyjobben, har vært der ei uke...

    Og så langt føles alt bare så riktig! Har jo ikke helt kommet i gang med alt ennå, men har begynt å satt meg inn i rutiner, lest om ungdommene, hilst på et par av dem, og gjort meg kjent!

    Jeg har selvfølgelig fortsatt ikke det helt store grunnlaget for å si at det er 100% rett, men jeg blir mer og mer inspirert for hver gang jeg er der! Og allerede etter 2. dagen kom motivasjonen for evt etterutdanning! Den har jeg prøvd å finne i 2-3 år... Og i helga har jeg faglitteratur med meg hjem! Det er jo så mye jeg IKKE kan...og lysten til å lære har blomstret til mer jeg har lest, til mer jeg har funnet ut at jeg ikke kan, forstår, veit...

    Alt dette positive i jobbsammenheng altså på 1 uke...i tillegg ei uke som ellers har vært noe opp og ned! Som hadde vært drepende hvis dette IKKE hadde vært så spennende!

    søndag 3. mars 2013

    ...i morra...

    I morra er "den store dagen"...

    Og nå er det kun sommerfugler i magen, ikke noe fullstendig opprør i hele meg...

    Men føles som "enten eller", og det er nok enten eller...Enten takler jeg det, eller jeg takler det ikke - og det er der problemet ligger - hva om jeg ikke takler...hva gjør jeg med livet da? Og tenker ikke på vonde armer og rygger og sånt, men jobb i barneverninstitusjon kan vel være en litt vel tøff psykisk påkjenning også... Jeg tror jeg takler, jeg tror dette er noe for meg, det er dette jeg VIL!!!

    Skulle jeg likevel ikke takle, ja da har jeg et nytt problem, for jeg må innstille hele meg på noe helt nytt...og finne ut ok en gang hva jeg vil bli når jeg blir stor...

    Det morsomme er alle de som er overbevist om at dette virkelig er jobben for meg...som kanskje uten at de veit det har "bygd meg opp" de siste dagene! Mange av de som jeg tror kjenner meg GODT har sagt dette, så jeg stoler på dem...

    Så da er det vel bare å finne senga, få seg noen timers søvn - uten å tenke på alle de snåle tinga som surrer oppi hodet mitt for tida...

    lørdag 2. mars 2013

    Det skjer så mye...

    Akkurat nå så skjer det så mye rundt meg...rekker ikke å følge med!

    Spennende ny jobb...masse hyggelige folk - nye og gamle bekjentskaper(og venner)...opp og nedturer...
    Og som sagt - jeg henger etter, blir helt satt ut av alt, og svinger fra h***** til h****** på minuttet...

    Men da kjenner man jo at man lever...kanskje det er våren som er i anmars? I alle fall blir dagene stadig bedre, kjenner jeg er mest glad...

    Og akkurat nå? Sitter jeg med god fyr i ovnen, hører/ser på stormen og smiler av alt rundt meg!

    (og her tenkte jeg å ha et bilde av skikkelig storm, men fant det ikke i farten..)

    fredag 1. mars 2013

    Nytt kapittel...

    Ja, da er det ut i ny utprøving... Mest sannsynlig den aller tøffeste...

    Jeg har fått arbeidspraksis i en barneverninstitusjon, og det er akkurat en sånn jobb jeg har sikta mot, i mange år! Men jeg har ikke vært klar til å satse... Nå føles det litt sånn enten eller...

    Jeg veit at dette er en tøff jobb...jeg veit at jeg til tider kan være tøff... Men jeg veit ikke om jeg er tøff nok NÅ? I et anfall av overmot for noen uker siden, lufta jeg tanken for min superflotte saksbehandler, og hun ringte sporenstreks og fikk ordna en avtale, og i dag skreiv jeg kontrakt, og på mandag HOPPER jeg i det...

    Skummelt... men jeg er så heldig at jeg har Arbeid med Bistand i ryggen! Ser på dette som min sjanse...enten funker dette som bare det, og da har jeg store muligheter til en JOBB med LØNN etterpå... og tryggheten min, blir det for tøft kan jeg hoppe av! Og får da en ny og minst like tøff utfordring  - hva vil jeg da...?


    Den siste uka har bestått av opp- og nedturer, fra "endelig, nå er jeg i gang" til "nei, takler ikke, gi meg noe enklere"... Men til de jeg har fortalt om jobben, er det stort sett bare positivt å høre - "dette må da være midt i blinken for deg, vil tro du takler det utmerket"... Jeg tror litt på dem...

    Så nå sitter jeg her og gledegruer meg vanvittig! Jeg skal endelig gjøre det jeg har ønska, og jeg er full av tvil om jeg takler det... Fikk beskjed om at det var en normal tanke, og at hvis jeg gledegrua meg, så var det det beste! Jeg tror litt på det også...


    Nå har jeg etter plana i alle fall jobb til St.hans, så får jeg se hva som skjer underveis, og i ettertid... krysser fingrer, og håper jeg er like god på å takle ungdommer som jeg tror jeg er...

    torsdag 28. februar 2013

    Bra dag!

    Er så fornøyd med dagen i dag...

    Jeg har i grunn brukt den KUN på mennesker jeg bryr meg masse om! Og delt sorger og gleder...

    Fått gode nyheter...

    Fått oppmuntringer...

    osv...

    Joda...smiler litt lettere nå!

    ...og i morra skriver jeg arbeidskontrakt...på "drømmejobben"...

    Livet er ikke så aller verst, egentlig!

    ...bare en ting som slo feil...Norsk Tipping ringte ikke i kveld heller...

    onsdag 27. februar 2013

    Venner...

    I dag burde jeg skrive en hyllest til alle venner!

    Men dessverre blir ord fattige, og mine skribentevner for små! Så jeg vil bare si tusen takk for alle som på forskjellig vis har vært der for meg...håper jeg får anledning til å vise hvor mye det betyr en vakker dag...

    Så tusen takk, du som har gitt meg en "elektronisk" klem, du som har sagt noen oppmuntrende ord på FB eller Twitter, du som har drukket kaffe i timesvis, du som SKAL drikke kaffe i timesvis...og du/dere som bare er der! Setter umåtelig stor pris på dere alle, og av alle tårene mine, er det mange kun på grunn av dere...(håper dere alle skjønner hvem dere er)

    Så nå, ingen nevnt, ingen glemt...

    mandag 25. februar 2013

    Den siste smellen...

    Jada...jeg har nok en gang gått på en liten smell...hva som har skjedd, eller hvorfor det skjedde kommer jeg ikke til å skrive noe om her...Men jeg MÅ få det ut...

    Matlyst? Borte vekk, men prøver da å få i meg litt mat...Kaffe? Nei takk, frister ikke...(men drikker litt lell...)
    Smilet og latteren? Joda, ikke helt borte, smiler og ler når jeg føler for det...Men lysten til å se folk, snakke med folk er også delvis fraværende, men er heldigvis ikke verre enn at jeg fortsatt tvinger meg ut, for å se folk, snakke med folk, være sosial...Ingen vil jo tilbake til kjelleren, der er det alt for mørkt, så jeg går ut, klistrer på et smil... Men gjett hva jeg prøver å ikke gjøre så snart jeg er for meg sjøl...
    Så hvis du er en av dem som kjenner meg eller møter meg, få meg ut av hus, for en spasertur, for en kaffekopp, gi meg en klem, og skravle i vei...Det er det jeg trenger!

    Og joda, det er masse spennende ting som skjer akkurat nå også, så alt er ikke bare mørkt! Så ser tross alt positivt på framtida lell...

    mandag 28. januar 2013

    Betaling..

    Som de fleste rundt meg veit, bor jeg sammen med min kjære datter og barnebarn. Dette er ikke fordi hun "bor hjemme", men fordi det er praktisk for oss begge, vi deler utgifter og hjelper hverandre med smått og stort. Det merkes jo at vi etterhvert er 2 voksne damer som bor sammen, med tanke på at vi er 2 som gjerne vil ha ting på vår måte - og min måte ikke alltid er hennes, men stort sett fungerer "samboerskapet" utmerket.
    For tiden jobber hun en god del, sånn er det vel ofte når en er ung, og ikke har fått fast jobb ennå... Vikar her, og ekstrahjelp der... Jeg syns hun er fantastisk flink(men det er vel mammas jobb...)
    Hvem vil ikke passe denne sjarmøren da?
    Barnebarnet er i barnehagen, og jeg sjøl er for tiden hjemme uten jobb... For meg er det da helt naturlig at jeg leverer/henter ungen i bhg de dagene mamma ikke kan!? Og de kveldene mamma jobber seint, jo da er det helt naturlig for meg å være sammen med barnebarnet mitt... Som oftest er jeg jo hjemme likevel, og jeg MÅ vel ikke ut å løpe de kveldene hun skal jobbe? Og hvis jeg MÅ, så får vi faktisk noen andre til å passe... Det hender seg hun jobber på lørdager også, hun er jo tross alt ekstrahjelp på butikk, og begynner hun tidlig, er det helt greit for meg at jeg også må opp når 4 åringen våkner...

    Spørsmålet mitt er: Er jeg staur hakka dum? Har faktisk flere ganger fått spørsmål om hun BETALER godt? Betaler for at jeg får det privilegiet det er å være sammen med 4 åringen? Å få være til nytte? Neida, hun betaler ikke, ikke ei eneste krone! Men siden vi deler på det meste, blir det jo bedre råd for meg også, når hun tjener mer enn før, og mer enn meg... Og på den andre siden, hadde hun måtte betalt meg, hadde det ikke lønt seg..eller forresten, kan jo få henne til å sette inn litt på min konto, som jeg bruker til f.eks mat til oss alle...?

    Og om dere mener jeg er dum som passer denne flotte ungen gratis, så kommer jeg til å fortsette med det, da får jeg heller vær dum! Sjøl anser jeg meg som heldig, og veit det er i en overgangsperiode...dessuten, i 4 åringens liv, er jo jeg "den andre voksne"...

    Forresten, bare så det er sagt, hun veit hun er VELDIG heldig som har barnevakt... Hun hadde fått spørsmål om hun virkelig orka å bo hjemme, og hun svarte at akkurat nå var det det beste løsnings, for alle 3, som er sant..men at vi så klart savner egne hus av og til begge to... Da sa denne andre damen at hun hadde flytta lell, og mormora ville jo hjelpe til uansett??? Joda, klart mormora ville, men hun kunne ikke...jeg kunne ikke være barnevakt(gratis eller ikke...) borte hos noen andre, nå passer jeg en snill unge - i vårt felles hjem, jeg kan ha besøk, jeg kan gjøre husarbeid osv...Jeg KUNNE ikke kommet til noen andre før 8 på lørdagsmorra(eller før 7 hvis hun har tidligvakt i bhg), eller vært hjemme hos noen andre til kl halv 12 kanskje flere ganger i uka....og ikke hadde hun spurt heller, ikke så mye...så da hadde hun faktisk IKKE kunnet ha de jobbene hun har...!

    fredag 25. januar 2013

    Klage...

    Har egentlig ikke så veldig mye fornuftig å skrive, annet enn at jeg gjerne vil rope AU!

    Fikk kastende over meg noen voldsomme smerter i armene og nakken, og har knaska smertestillende som ikke har virka...Og blir bare så innmari lei!!! Normalt kommer det snikende, men i dag brått og brutalt!



    Takk for at du gadd å lese, og joda, jeg syns j***** synd i meg sjøl akkurat nå!

    ...og der var det nok klaging for i dag... :-)

    tirsdag 22. januar 2013

    Fotballmormor

    Fotballgutten
    I dag var jeg på min første fotballtrening! Og jeg ble imponert...

    I utgangspunktet mener jeg at små unger skal være med på allsidig idrett, men 4 åringen skulle altså på fotballskole i dag! Og mormor vart utskremt for å være med...og gikk derfra overbevist om at dette kan bli BRA!!! De lederne kunne med små barn, og etter 2 minutt brukte de fornavnet til ungene, og de så alle sammen...Mitt barnebarn er av den mer forsiktige typen, og han blomstra virkelig under oppmerksomhet fra gode ledere!


    Så uten at jeg blir mer eller mindre fotballfrelst enn før, og uten å få noen andre favorittlag, må jeg bare si at dette var bra, CFK, dette anbefaler jeg, og vurderer virkelig å bli "fotball-mormor-blogger"...;-)

    fredag 18. januar 2013

    Æres den som æres bør...

    Twitterlua
    ...eller noe sånt...

    Sitter her og strikker meg lue...den berømte og moderne twitterlua...

    Twittersokken
    Og ble med ett overveldet av dårlig samvittighet! Dette er jo Marion Louise Rindsem sin ide, og ikke minst design! Joda, jeg spurte om det var geit at jeg strikka sjøl, men sånn egentlig burde hun vel fått strikka mi også, for å tjent noen få kroner(aner IKKE hvor mye hun tar...) også på mi lue...Men gjort er gjort, og mulig jeg var ute med en liknende ide først, for jeg har faktisk strikka twitter-sokker til ei der inne, for lenge siden...

    Uansett, her finner du oppskrifta på lua, som jeg meget mulig kommer til å bruke flere ganger! "bæggy huv"
    Og her kan dere se Marion R sine twitterluer...

    Til slutt, tusen takk, Marion, luene er flotte, og ideen var genial!

    tirsdag 15. januar 2013

    Dårlig form?

    Hadde en vond opplevelse i dag...var på trening, og det var noe av det vondeste jeg har opplevd på lang tid...Og jeg må si jeg har hatt noen tanker om egen form i løpet av dagen, om det virkelig var mulig å bli SÅ dårlig form, har jo tidligere gått lengre tid uten regelmessig trening enn det har vært denne gangen...men det har aldri gjort så vondt - både å gå til trening, og å trene...

    Nå tror jeg KANSKJE jeg har svaret...utover dagen/kvelden har jeg bl.anna blitt nesten stemmeløs, har begynt å hoste, litt feber, og generelt vondt over det meste...Trenger jeg si noe mer, egentlig...

    Joda, har blitt lurt av forbigående dårlig form før, jeg, og våkna frisk som bare det dagen etter, så kan jo bare krysse fingrene for at det skjer i morra også! Men om det ikke skjer, ja da forklarer det i alle fall treningsforma i dag...

    God natt, alle...

    søndag 13. januar 2013

    Narkomane venner!

    Av og til blir jeg bare skikkelig forbanna...
    På hva folk kan få seg til å si om og til andre folk...
    Joda, snakker sikkert bak ryggen på folk jeg også, og må vel innrømme at jeg kan finne på å dømme folk også, med mer eller mindre grunn, dessverre er jeg ikke bedre enn som så...(så da veit dere det!)

    Men likevel finnes det faktisk grenser...
    Har noen venner som er tidligere narkomane, den ene ei flott dame i byen her som jeg ikke har kjent så veldig lenge, den andre en jeg kjente litt for mange år siden! Begge to er rusfrie nå!

    Først til det som virkelig har opprørt meg de siste dagene! Denne dama jeg nettopp har blitt kjent med, skrev en frustrert status på FB her ei natt, det var da jeg fikk vite at hun faktisk har vært narkoman! Hun fortalte om at hennes venner blir rett og slett trakassert fordi de er venn med henne, de får "kjeft" for at de inviterer henne på bursdag, osv... Er det MULIG??? Ei flott jente, som har rusa seg FØR, er det virkelig ikke greit å være venn med henne??
    Og så til han jeg etter mange år fant igjen på FB, som jeg kjente litt for noe sånt som 100 år siden(eller noe sånt...) Ut av en del statuser får jeg litt innblikk i hans liv, en som kjemper for å holde seg rusfri! Men enkelte mennesker gjør visst livet til en ennå større kamp med diverse negative utsagn!

    Uansett, folkens, disse to menneskene kjemper en kamp hver eneste dag, for å holde seg rusfri, for å leve et anstendig liv osv...Er dere klar over styrken disse har? Og vilje? Er det ikke vår oppgave å STØTTE sånne mennesker? Jeg ser i alle fall ingen grunn til å gjøre noe annet, sjøl om de ikke er mine helt nærmeste... En oppmuntrende kommentar, en klem hvis det er fysisk mulig, osv..

    Så om noen av dere leser dette, og kjenner noen i en sånn situasjon, vær der hvis dere kan, og i alle fall IKKE tråkk dem ned, det gjør meg så vondt å lese/høre om mobbing og trakassering for noe folk har vært!!! Gi dem et smil, et oppmuntrende ord, en klapp på skuldra e.l. Bry deg! Hvem av oss andre har et liv uten riper? Ikke jeg, i alle fall...

    Og dere to jeg har skrevet om her(dere veit hvem dere er), en stor klem til dere begge, flere skulle hatt deres styrke! Dessuten...jeg bryr meg! Og vil gjerne fortsette å lese om to flotte rusfrie mennesker!

    fredag 11. januar 2013

    Privat på Facebook!?

    Nå surrer denne statusmeldingen hvor folk ber sine venner om å hake av her og der for at de skal bli private på FB! Og jeg blir i grunn like irritert hver gang jeg ser den meldinga... NEI, jeg kommer ALDRI til å sørge for at mine venner blir private, det får de sørge for sjøl!

    Det eneste jeg noen ganger huker av på enkelte av mine venner, er dersom dere skriver alt for mye svada jeg ikke vil lese ;-)


    Først og fremst, et lite tips - ikke del bilder og meldinger i hytt og pine, kan jo være at noen ser dem... Og deretter går man inn på sine egne innstillinger og krysser av for hvem som skal få se hva!





    Frk.Plosiv har skrevet hvordan du gjør det her!

    Lykke til med å være privat!