Twitter Updates

    follow me on Twitter

    tirsdag 27. mars 2012

    Diller...

    Som dame er det forventa at en har skodilla! Hjelp, mangler litt der jeg...(eksen hadde flere par enn meg)
    Jeg har sko så jeg klarer meg, og bittelitt til! Mer enn nok altså, og eneste jeg trenger og har planer om nå er nye joggesko! Jada, så fin er jeg...
    Men siden jeg mangler denne skogreia, kan jeg jo innrømme at jeg har noen diller jeg også, da...som kanskje viser at jeg tross alt er dame! 
    Mine foreløpig siste...
    Øredobber, har vel så mange at jeg ikke har tall, og ikke peiling på hvor alle er, men jeg bruker dem nesten hver eneste dag, og de skal være store...heldigvis har H&M og Glitter masse fint som ikke tar knekken på økonomien, og de fleste kommer derfra, men jeg har noen velbrukte som er kjøpt både i Libanon og Pakistan...
    Mine siste er kjøpt (dyrt) på en hyggelig butikk på Grønland i Oslo!




    NOEN av armbånda...
    Armbånd er også kjekt, kan vel nesten grave meg ned i dem også! Takker fortsatt for enkel smak, og elsker tilbud på ovennevnte butikker...også i denne samlinga er et av de fineste fra Libanon, takk for at jeg i alle fall har NOE ikke alle andre har!


    Et lite utvalg...


    Sjokk, sjokk: Lebestifter får jeg heller ikke nok av!!! Ligger nesten alltid minst 3-4 i veska...De aller fleste er fra Oriflame, som har bra utvalg, greie priser og grei kvalitet!




    Siste skjerfinnkjøp...
    Siste dille er skjerf..visste ikke helt at det var så synlig, men det var en som skulle levere noe hjemme hos meg en gang, som ikke var helt sikker på hvor jeg bodde...han gikk inn i en gang(som vanlig var ikke ytterdøra låst), så at det var så mange fine skjerf der, at han la igjen det han skulle...

    Inspirasjon!

    Har i lang, lang tid tenkt på at jeg bare MÅ lage et eller annet til å henge alle armbånda mine på, litt i samme stilen som jeg tidligere har lagd til øredobbene...og har hatt mange tanker, men ingen av de har blitt satt ut i livet av forskjellige grunner, hovedgrunnen er vel plassen! Hvor stort "bilde" må ikke jeg lage for å få plass til alle armbånd, liksom...
    Så hadde jeg en sånn runde hvor jeg bladde gjennom noen blogger, og kom over akkurat den ideen jeg trengte! Og den blir IKKE som øredobb-bilde mitt, men skal vel funke likevel!!! Så nå blir det snart system på alle armbånda...
    (kommer selvfølgelig tilbake når det er ferdig...)
    Og dette er bloggen som til stadighet inspirerer meg... http://rotloftet.blogspot.com/

    mandag 19. mars 2012

    Forandringer er tøffe...

    Så er jeg der...skal ut i den virkelige verden igjen... Etter noen år med sjukdom, diverse prøving og feiling med jobber som egentlig ikke var for meg, og et år i en beskytta tilværelse i skjerma bedrift, skal jeg omsider prøve meg i en jobbsituasjon igjen! Og det er jo egentlig det jeg har jobba mot den siste tida...
    Mange tanker flyr gjennom hodet mitt i dag, skal på et slags jobbintervju i morra... Er jeg klar? Hvor ærlig bør en være? Takler jeg jobben...
    Joda, jeg veit at jeg innehar en viss kompetanse, har ei bra utdanning og alt det der, men tviler dessverre mye på meg sjøl likevel, kjenner jeg. Drømmen har i mange år vært å jobbe med ungdommer som strever litt, og det er akkurat det jeg skal på en prat om i morra!
    Må vel si at det fortsatt er en slags beskytta jobb, i og med at jeg fortsatt vil ha inntekt fra NAV, at jeg har folk som hjelper rundt meg, at det ikke er ansettelse i første omgang, men en praksisplass gjennom Arbeid med Bistand. Så ingen av oss har jo egentlig noe å tape? Vel, en liten sannhet med modifikasjoner, for kanskje jeg har det? Er jo fortsatt i tvil om jeg er tøff nok, og takler jeg det ikke, kan fallet bli stort? For meningen med dette er jo tross alt at jeg skal få en jobb etterhvert...uten støtteapparatet rundt meg!

    Dette ble bare et lite hjertesukk i full fart, skal skrive litt mer om møtet i morra, tenker jeg...Nå må jeg prøve å samle meg sjøl til å tenke positivt, si til meg sjøl at dette er MIN mulighet osv...

    torsdag 15. mars 2012

    Forpliktelser...

    Vurderer å skrive litt om neste målet mitt...

    Trening, og litt strammere her og der, og kanskje noen kilo i minus...
    Men er litt usikker! Føler jo at det forplikter litt mer når jeg offentliggjør det, men nei, jeg legger sikkert IKKE ut antall kilo og cm ved oppstart og underveis...av den enkle grunn at jeg ikke veier meg(er uansett tung nok) og heller ikke måler! Hovedmålet er jo uansett å komme inn i favorittbuksa, så kanskje jeg bare forteller når det er nådd :))
    Men jeg har så smått kommet i gang, tvinger meg på treningssenteret uansett vær(bare spaserturen fram og tilbake er jo god trim), og har så smått kuttet ned litt på unødvendige kalorier(les:sjokolade og cola). Ok, da...skal holde dere LITT informert, bare for min egen del...hører dere ikke mer omm det, sitter jeg i sofaen og spiser sjokolade og eser utover ennå mer, la det ikke skje...!
    Og er jo inne i en god periode, hvor mange skritt framover tas, og er lykkelig og fornøyd med dette, samtidig som en angst sitter i, angsten for at tre(raske) skritt fram fører til fire skritt tilbake, som det har gjort mange ganger tidligere...Uansett, tror jeg ar folk rundt meg som hjelper meg fram denne gangen...

    Ønsk meg lykke til med både det ene og det andre da...

    tirsdag 13. mars 2012

    Møte med fremmede...

    Begynner å lande igjen etter ei fantastisk flott helg i Oslo!

    Her er ei lita oppsummering, uten at jeg i det hele tatt har nevnt noen...dere jeg traff veit hvem dere er!
    Ei helg som i all hovedsak bestod i å møte fremmede, eller rettere sagt venner jeg aldri har truffet...
    Spennende prosjekt, egentlig, og var jo med noen sommerfugler i magen jeg dro nedover!
    Vellykket? Jepp! Av alle de menneskene jeg i løpet av et par dager møtte, tror jeg på at jeg vil treffe opptil flere av dem igjen! Noen føles litt som gamle venner en ikke snakker så ofte med, men som en likevel veit at "er der". Alle levde opp til forventningene, noen var langt over! Noen var som å møte gamle venner igjen...Noen "kjente" jeg ikke fra før, men helt nye bekjentskaper er også topp!
    Må nok bare innrømme at denne helga ga mersmak, og jeg vil tilbake, vil møte dere igjen, vil på tweetup igjen. Treffe damene som var hovedgrunnen til turen igjen osv... Og ikke minst møte ennå flere av de jeg setter pris på som jeg aldri har møtt...

    Egentlig ble jeg dødsforelska i alle sammen, noen litt mer enn andre, men for et knippe fantastiske mennesker jeg møtte!

    torsdag 8. mars 2012

    Jeg reiser aleine...

    Og føler en blanding av vill panikk og stoooor glede!
    Tror ikke engang jeg skal forklare hva det betyr for meg...
    Joda, jeg har vært på tur aleine, har til og med kjørt bil mutters aleine til Oslo jeg, men det var før...Og jeg har da en gang i tiden vært "verdens tøffeste" som ikke grudde seg til noe...
    Nå er det en milepæl av de sjeldne! For ikke lenge siden greide jeg ikke gå ut på butikken aleine engang, og ennå mindre greide jeg f.eks å oppsøke et kontor, gå til legen osv...
    Men altså, i morra tidlig reiser jeg helt aleine til Oslo...og ikke nok med det, jeg skal møte en hel gjeng med flotte damer jeg kun har snakka med på nett...

    fredag 2. mars 2012

    NAV - igjen

    I alle klager på NAV, fra høyt og lavt, om alle feil, om ventetid og alt... Så lurer jeg på om jeg er den eneste som er litt fornøyd også? Joda, jeg venta alt for lenge, gikk noen runder med bortkomne papirer osv...men så fikk jeg hjelp, og er takknemlig for alt! Ja, det føles godt, trygt, og motiverende! Jeg føler etter mange år med slit at det går framover tilbake til livet, til jobb igjen, og at jeg på veien har fantastisk støtte fra de som skal være der for å støtte...
    Et eneste skår i gleden, er at folk nesten ser stygt på meg når jeg sier noe pent, og skal fortelle alt som er galt! Joda...jeg veit dette! Alt, har vært der... Men det funker nå, og jeg er takknemlig, og syns NAV og alle andre fortjener å få høre det! NAV fordi de får så mye pepper...og de ansatte der som får de fleste skyllebøttene...(noen berettiget, og noen av dem rett og slett fordi de er i et tungt system de ikke har innflytelse over)...og alle andre fordi at man kanskje sitter og venter sjøl, og kan se at det KAN være håp, at noen ganger funker det systemet akkurat som det skal osv...
    Så alle sammen: Jeg VEIT om alt det som ikke funker i NAV, jeg har vært en av de aller svakeste i dette samfunnet, har gått alt for mange mnd uten ei eneste krone utbetalt, har krangla og grått og kjempa...Men omsider fikk jeg hjelpa jeg trengte, og hadde krav på, og er i gang igjen...og saksbehandleren var vel bare rett person på rett plass til rett tid...såpass dyktig i jobben sin at han har fått ny jobb...
    Uansett: La meg få lov til å takke NAV for jobben, for at det funker som det burde av og til, tror jeg hadde "kavet på bunnen" uten hjelpa jeg har fått! Og la meg slippe å høre at jeg ikke skal si dette, men tenke på de svakeste???