Twitter Updates

    follow me on Twitter

    mandag 31. desember 2012

    Nyttårsaften...

    Er vel i dag en skulle sett tilbake på året som har gått..?
    Vel, det har jeg i grunn ikke gjort, men har fundert over årets jul, om den har vært normal, utradisjonell eller hva...

    En julepynta 4 åring...
    Etter at jeg helt bevisst slutta å stresse før jul, ble jeg også i år ferdig med det aller meste i god tid før julaften, måtte en liten tur å kjøpe et par ting lillejulaften, ellers var det full kontroll før helga tok til!
    Julaften reiste vi til mine foreldre, for andre året på rad, for å feire sammen med storfamilien, med 4 generasjoner! Vi rakk julegudstjenesten, som alltid hyggelig!
    Allerede 1.juledag reiste jeg hjem igjen, mens datra og barnebarnet ble igjen, jeg skulle nemlig noe jeg ALDRI har gjort før, og sikkert aldri kommer til å gjøre igjen heller - jeg skulle på konsert/fest med mine ungdomshelter, Stage Dolls! Litt oppstyr blant noen i familien at jeg kunne finne på noe sånt, men noen ganger må man gjøre det man vil sjøl, og morsomt hadde jeg det!
    Helt frivillig lot jeg også 2.juledags store familiemiddag gå fra meg, og enkelt og greit slappa av og koste meg hjemme helt aleine! Og det var faktisk nydelig, sjøl om jeg egentlig liker sånne greier...
    Ei julepynta mormor...
    3.juledag kom de to andre hjem, datra dro nesten rett på jobb, og etter det, har jeg knapt nok vært på butikken, barnebarnet ble, jeg tror kanskje tradisjonen tro, sjuk, og mormor var hjemme og passa på mens mamma var jobb...
    Så fra 3.dagen og til i dag har jula bestått av barnepass, besøk på legevakta, soving og stort sett det!

    I kveld, nyttårsaften, har vi spist god mat, og HØRT på fyrverkeriet utenfor, lillegutt som sov til 12 i dag, gikk og la seg, sjøl om han skulle få være oppe...Vi damene sitter henslengt i sofaen, bare slapper av, venter på at klokka skal bli 12, så smellinga gir seg, og vi kan legge oss :)

    Godt nyttår alle sammen, velkommen innom her også i 2013

    mandag 17. desember 2012

    Ny jobbjakt...

    Etter at jeg begynte i jobben min, på en ungdomsskole her i nærheten, tok det noen uker før ting falt på plass, og etterhvert ble jeg kjent med både personalet og en del flotte ungdommer... Det har vært tøffe uker, men mest fordi det har vært en del ekstra her hjemme, og jeg har vært usannsynlig sliten... På onsdag fikk jeg beskjed om at det dessverre ikke er behov for meg etter jul... Min første tanke var, "synd, men sånn er det, og trenger en pause nå"... I dag har jeg hatt en rar dag på jobb..godt humør, og god form etter å fått hvilt bra i helga, og NEI!!!! Jeg vil ikke slutte! Jeg vil være sammen med disse ungdommene videre, de er så flotte, jeg satt pent og pyntelig og hørte på sang, så på dans osv, med tårer i øynene! Tenk, på så kort tid har jeg bare blitt så vanvittig glad i mange av de unge, kjenner så klart noen bedre enn andre, og noen setter dypere spor...dessverre får jeg ikke fulgt opp...


    Kjenner akkurat nå at det blir tungt å evt begynne helt på nytt igjen etter jul, ny plass, nye mennesker, nye oppgaver... Hadde i grunn funnet noe jeg trives med og jeg vil gjerne fortsette med dette - er jo det jeg har ønska og hatt som mål i flere år! I og med at jeg er på Arbeid med Bistand, kommer jeg jo gjerne inn bakveien, men håpet og målet er jo at det skal føre til ansettelse...



    Ha en videre flott førjulsdag, det har jeg tenkt :-)

    fredag 30. november 2012

    Advent igjen!

    Nå går vi inn i favorittmåneden min!

    Adventstida betyr for meg masse kos, lys, hyggelige forberedelser til jul! Masse ting å gjøre inne, juleverksted sammen med fireåringen, og gjerne andre barn, unge og voksne også...juleverksted helt for meg sjøl, julebakst - akkurat så mye jeg finner ut at jeg vil ha, om det blir 3 eller 7 slag er i grunn ikke så nøye... Litt vasking her og der etter som jeg finner det nødvendig, og hvert eneste år blir jeg ferdig til jul - ferdig med alt som må være ferdig...resten er det da vel ingen andre enn meg som veit ;-)
    Mange av julegavene lager jeg sjøl, har heldigvis ikke så mange som skal ha gaver...det blir kjøpt noen få, men greier nesten alltid å holde meg til budsjett...

    I ettermiddag/kveld har jeg hengt opp stjerner, satt fram adventsstaker, hengt opp julegardiner . og selvsagt vaska litt...og som alltid vart det koselig her...gjenstår litt, men det er jo på søndag vi starter...;-)
    Og som alltid regner jeg lillejulaften som den dagen jeg er litt ekstra stressa, det har liksom blitt en tradisjon - da skal jo resten gjøres!!

    God og fredelig adventstid alle sammen!

    onsdag 28. november 2012

    God nyhet!

    I dag fikk vi en god nyhet!

    Min kjære eks, fra Libanon, har endelig fått ja på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge, og vi gleder oss til han kommer "hjem" til sin flotte dame i Molde!
    For sjøl om mannen er eks, og gift, har vi savna han, han var tross alt en stor og viktig del av livet en gang!


    Så gleder oss til han dukker opp snart!

    Å ta valg!

    Hver eneste dag, flere ganger pr dag, tar vi valg...noen små og ubetydelige, andre større og av mer betydning...
    Hva skal vi ha til middag? Hva skal vi ha på oss? osv... Ikke akkurat de store betydelig valga i hverdagen, men noen ganger ER det jo litt viktig hva vi har på oss...
    Noen valg, som "hva skal jeg bli når jeg blir stor", og hvor mange barn skal jeg ha, osv, er andre, litt mer betydelige valg...
    Hvorfor ta vi akkurat de valga vi gjør? Hva bestemmer valga? Hvem og hva påvirker oss?
    Alt dette veit de fleste av oss, så skal ikke ta det her!

    Men noen ganger er kanskje årsaken til valga våre litt skjult for omverdenen?
    Grunnen til at jeg går oftest i joggesko, er jo ikke fordi jeg har så veldig lyst, eller fordi jeg er så veldig sporty, men kroppen blir mer eller mindre "ødelagt" hvis jeg går for lenge i andre sko...
    At jeg har valgt å bli førskolelærer var litt tilfeldig, men slik situasjonen var da jeg begynte å studere, falt valget, etter nøye vurdering av de mulighetene jeg hadde, på dette...
    At jeg har valgt jobbe redusert stilling i lange perioder, har flere grunner...en av grunnene er at jeg har ønsket å ha tid til barnet mitt, etterhvert ungdommen min - som har trengt meg... Dessuten takler jeg rett og slett ikke å jobbe heltid! Nei, dessverre, jeg har ingen diagnose som sier at jeg slipper, kan få uføretrygd, men likevel greier jeg ikke hel stilling, og blir av forskjellige grunner sjukemeldt i kortere eller lengre perioder. Dette kan jo enkelte se på som latskap, eller til og med snylting, hvis de ikke veit... Så i tillegg til at jeg LIKER å være hjemme, alltid har ønska å være mest mulig sammen med datra mi, har jeg altså i flere perioder valgt å jobbe mindre pga helsa mi! En skal jo funke de timene en har fri også... På grunn av dette valget, har jeg også med åpne øyne takket ja til lavere inntekt, evt lavere pensjon osv, men valget er MITT, og jeg har tatt det fordi jeg KAN!

    Jeg tror det er flere som tar slike valg, gjør det av samme grunn...Egen helse, barn/familie, og jeg tror i grunn de aller fleste er klar over at de faktisk får dårligere lønn av å jobbe mindre... Men det er jo mulig å ta valg som også KUTTER på utgiftene...


    Så alle som kritiserer eller stiller spørsmål ved andres valg, kanskje valget har mange grunner? Andre grunner enn den offisielle versjonen?

    søndag 25. november 2012

    Hjemme/ute

    Igjen en diskusjon jeg bare har fått med meg deler av på Twitter i kveld, men kjenner at jeg ikke får sagt det jeg mener på få tegn...og har massevis jeg skulle sagt om saken...
    Likestilling? Hva er egentlig det? Tror det er flere meninger om akkurat det... For MEG er det å ha et reelt valg, til å bli det jeg vil, til å jobbe med det jeg vil, osv, og ikke minst å ha like rettigheter, samme lønn osv...
    Kvinnekamp? Hva er det? Jo for MEG er det å kjempe for disse rettighetene, for oss, og ikke minst for kvinner rundt om i verden som har mindre rettigheter enn oss...
    Min kjære datter har gått i bhg siden hun var 1 år, den gang MÅTTE hun pga våre jobber...etterhvert ble plassen redusert noe, men hun gikk i bhg i hele førskoletida, om ikke på full plass alle åra! Og heldigvis for det... Jeg er førskolelærer sjøl, og ser ikke at det er bare positive sider med at små barn skal gå i bhg i opp i mot 9 og 10 timer for dag fra de er 1 år... Jeg er glad for at mitt barn slapp dette...Og etter som jeg har skjønt er hun aldeles enig med meg, for hun har kjørt samme linja for sitt barn...
    Noen påpekte at barn som ikke går i bhg vil falle utenfor, og det er jeg dessverre enig i, men man MÅ ikke gå der 9 timer 5 dager i uka...3 dager? 4 dager? Korte dager? Mange muligheter...
    Ble også påpekt at det kun var "bedrestilte" som valgte en løsning med en forelder hjemme(og da som oftest kvinnen), og jo, mulig hvis det er snakk om å ikke jobbe ute i det hele tatt! Men for å velge litt mindre jobb, litt mer tid med barna, trenger en nok ikke være bedrestilt... Noen av dere som mener dette som har regnet på det i rene kroner? Ei jeg kjente engang, førskolelærer(altså ikke "bedrestilt), med to små barn, valgt en periode å jobbe 50%, barna var da tilsvarende i bhg, og de "tapte" ca 300 kr i mnd...Dette er jo noen år siden, før makspriser, men tror likevel flere vil finne ut at det ikke er så mange kroner å tape på noen timer mindre jobb/bhg...Men hva vinner man med en sånn løsning? JEG er overbevist om at men vinner glade barn, og ikke minst god kontakt med barna, osv...
    I alle fall har det vært sånn for oss, og de fleste jeg kjenner som har valgt det samme...Så jeg er glad for de periodene jeg har vært mer eler mindre hjemme, både frivillig og ufrivillig...
    Tilslutt - om DU mener det eneste saliggjørende er å jobbe "rævva av seg", la ungene være i bhg i 9 timer daglig, tjene masse penger, reise til utlandet flere ganger i året, osv... Så vennligst respekter de av oss som syns mer ro for ungene og oss sjøl er minst like viktig...!

    Kommer sikkert på masse anna jeg burde skrevet utover kvelden, og jeg burde jo virkelig bakt noen cupcakes for å spise på vei til jobb i morra...Men stikker ut å tar meg en kopp kaffe med andre hyggelige folk i stedet!

    fredag 16. november 2012

    Innsikt og forståelse...

    Jeg blir sint, lei meg, frustrert... Som assistent på ungdomsskole, for elever som på forskjellig vis ikke har det så bra, opplever jeg daglig rett og slett liten forståelse for elevenes situasjon blant en del av lærerne! Og liker rett og slett ikke det jeg ser/hører...
    Må likevel bare si at jeg ser MYE bra, som jeg er imponert over...og som dessverre ikke kom min datter til gode den gang hun strevde på skolen! Så denne skolen har tross alt kommet langt, takk for det...
    Problemet er heller enkeltpersoners manglende innsikt og forståelse... Jeg kan og vil ikke gi noen eksempler her, både pga taushetsplikt, og evt gjenkjennelighet i en liten by...men stiller spørsmål spørsmål om hvor mye psykologi en har på lærerutdanninga? For noe av det jeg bl.a så/hørte i går gjorde at jeg faktisk hadde lyst til å grine etter jobb i går, og blir daglig satt helt ut, ute av stand til å si noe som helst...

    Kunne ha skrevet masse om dette, men lar det bli med dette hjertesukket i dag...

    tirsdag 30. oktober 2012

    Jeg strikker...

    her har jeg kommet i gang...
    Jeg elsker å strikke...men dessverre gjør ikke armene mine det...Innimellom lar jeg armer være armer, og strikker litt likevel! Og nå er jeg der igjen...fikk et julegaveønske for ei stund siden, nemlig, og jeg sa vel i fra at nei, dette får du ikke, vennen min! Men er jeg heldig så får hun det likevel, og sikkert "alle andre" også... Så denne ganger er det ikke labber, luer, votter(ikke ennå i alle fall), men sånne strikka t-lysestaker som er så moderne...

    lørdag 20. oktober 2012

    ...ideer...

    Innimellom opplever jeg ting som gjør at jeg tenker på å skrive et knakende godt blogginnlegg! Åsså kommer jeg hjem og mister tråden helt... Noen ganger seriøse, alvorlige greier, andre ganger morsomme ting!

    En av ideene den siste tida, var på bursdagen min for noen dager siden...:

    Å ha bursdag på sosiale medier!
    Jeg fikk vanvittig mange gratulasjoner på FB, og en del også på Twitter. Kjempehyggelig! Men...
    Sjøl har jeg nesten slutta å gratulere folk på FB, joda, sender nesten alltid til de jeg bryr meg aller mest om! Men ikke til mer perifere bekjente, har funnet ut at det blir for upersonlig! Og jeg tenker litt på alle de(kanskje nærmere 300) meldingene jeg fikk, hvor mange av de ble skrevet fordi vedkommende bryr seg virkelig om meg og min dag?
    Må jo innrømme at det likevel var noen av meldingene jeg satte ekstra stor pris på, fra folk jeg ikke hadde venta det fra, og folk som betyr noe ekstra... Men jeg må også innrømme at jeg ikke aner om jeg fikk hilsen fra akkurat deg som leser nå! Twittermeldingene var ikke så mange, så det var overkommelig, fikk svart på alle, tror jeg, men nesten 300 stk på FB, ble en plenumstakk, sjøl om plana var en personlig takk til alle...ikke ville jeg gjøre forskjell heller, så kun et par stk ble kommentert fra meg...
    Og dette var eneste bursdagskaka...
    Uansett, jeg var overveldet, og kosa meg med alle meldingene, takker alle! Og om du ikke får fra meg, og står på vennelista mi, er det fordi jeg ikke skriver hver dag! OG jeg hadde en strålende bursdag, totalt avslappa, med beina på bordet, og hele FB og Twitter som gjester...

    Noen av de andre ideene dukker kanskje opp, eller jeg får nye ideer...

    tirsdag 9. oktober 2012

    Skremt...

    Her for litt over ei uke sida, hadde jeg en litt småekkel opplevelse...

    Har en mistanke om at noen har putta noe de ikke burde i glasset mitt...

    Jeg og ei venninne skulle en liten tur ut, bare helt rolig, satt først og hjemme hos henne og kosa oss med et par glass vin(og når jeg sier et par glass, mener jeg et par glass...), før vi rusla opp til "stamplassen vår...Her kjøpte, og drakk vi to glass øl hver, i løpet av hele den tida vi var der.
    Plutselig helt på slutten av kvelden ble jeg mildt sagt kanon full, helt på grensa til at jeg i det hele tatt greide å stå på beina, og takk for at en har gode venner, som fikk meg trygt hjem...

    Mistanken om noe galt kom ikke før utpå søndagskveld/mandag, for sånt KAN skje, at en har en dårlig dag og tåler lite, noe jeg mistenkte først, for jeg hadde virkelig vært i dårlig form de siste dagene før dette...
    Grunnen til at jeg har denne mistanken er at jeg på søndag var unormalt sjuk, på grensa til at jeg til og med måtte spy...(noe jeg aldri har gjort dagen derpå), og da jeg snakka med venninna mi, hadde også hun vært like sjuk. Snakka også med ei 3. venninne som hadde vært på samme sted, og hun hadde opplevd det samme...

    Har snakka med flere om dette, og det eneste som ikke helt stemmer, er jo at vi husker alt, men det kommer vel kanskje litt an på HVA som evt er putta opp i glasset? Og hva formålet var? Skal ikke si så veldig mye om det, men av alle de som var der, er det et eneste menneske jeg IKKE stoler på...

    Uansett...ekkelt er det, sjøl om alt gikk bra! Så til alle - pass på drikken din når du er ute, sjøl om du TROR du kan stole på de som sitter ved samme bord...






    tirsdag 2. oktober 2012

    Svart...


    Fikk et innfall om at håret måtte farges, igjen...joda, jeg gjør det ofte, ikke fordi jeg må, men fordi det ser ut til å være en av mine største hobbyer...
    Og denne gangen skulle det bli lilla igjen, tenkte jeg... Var innom Cubus, og det ene hårfargemerke var på salg, men likevel tenkte jeg det var lurt å stikke på Vita, hvor jeg får hver 5. farge gratis(kjekt når en er storforbruker...)
    Jeg fant min elskede lilla(trodde jeg) og kjøpte denne, selvfølgelig til full pris på over 150 kroner...Før jeg rusla hjem igjen var jeg innom H&M, og der, DER var fargen PÅ SALG!!! Jada, på salg til 90 kroner...Tenkte å rusle tilbake å bytte, men orka ikke "plage" disse ungjentene, så jeg gikk sånn passe irritert hjem...
    Vel hjemme begynner jeg forvandlingen, og da håret er ferdig farga og skylt, ser jeg tilfeldigvis en gang til på pakken, og sjøl om håret på bildet var lilla, er fargen på MITT hår INTENST SVART!!!!! Og det er jo noe sånt det står på eska også...vel, da blir det noen uker med svart, en gang måtte jo bare være den første!

    Hvis noen greier å komme på en farge jeg IKKE har prøvd, unntatt grått og helt lyst, så tar jeg imot tips, nesten så jeg tør love en premie også, var liksom bare svart som stod igjen...


    Og nei...ikke noe bilde, i alle fall ikke i dag...

    fredag 7. september 2012

    Ny jobb?

    For at par mnd siden fikk jeg (gjennom Arbeid med Bistand) jobb...som jeg i grunn ikke var helt fornøyd med... Joda, jeg trives på jobben, har hyggelig folk rundt meg, men jobben er ikke helt det jeg vil gjøre...Men det var/er for 3 mnd, og tida har jo snart gått...

    I mange år har jeg hatt en drøm og et ønske om å få jobbe med ungdommer, gjerne litt "vanskelige" ungdommer...har vært litt usikker på hvor og hvordan og når osv, men drømmen har ligget der...

    I går ringte saksbehandleren min i AB og lurte på om hun skulle sende CV'n min til en ungdomsskole i nærheten, hun hadde hørt de gjerne tok inn folk som kunne passe inn som assistenter. Om jeg var interessert i dette. Joda, send inn, sa jeg, så får vi jo høre når vi evt har snakka med dem om det er interessant...I dag, da jeg hadde satt meg ned i sofaen for å ta det med ro et par timer, ringte de fra denne skolen, og ville gjerne prate med meg...ca 1 time etterpå satt jeg på rektors kontor! Og vi prata, og jeg følte i alle fall at vi fant tonen rimelig bra, og vi avtalte nytt møte, hvor også saksbehandleren min fra AB er med, hvor det evt blir skrevet kontrakt, taushetserklæring og sånt... Og jeg? Jo, jeg er i grunn nesten bare glad, har litt sommerfugler i magen - sånne positive...Jeg blir i så fall assistent for ei ung jente i 8.klasse - og det er alt jeg veit...:-)

    Jeg skreiv "nesten bare gald"...et lite skår i gleden er jo skuffelsen hos de jeg jobber for i dag...for de ville gjerne at jeg ble litt lenger...

    onsdag 5. september 2012

    Godt mot!

    Egentlig har jeg det ikke så aller verst om dagen! 
    Sjøl om jeg ikke har verdens mest spennende jobb, trives jeg!
    Sjøl om jeg alltid faller for feil typer, har jeg funnet ut at jeg klarer meg så utrolig godt uten dem! 
    Og sjøl om nedturene har vært mange, er det da nå jeg begynner å klatre opp igjen!

    Håret er jeg fortsatt strålende fornøyd med, har i grunn fått bare 1 negativ kommentar, fra barnebarnet på snart 4 som påstod at jeg var EKKEL på håret...ellers har det vanka mange komplimenter, men det viktigste er jo at JEG elsker det sjøl...

    Jeg har kommet i gang med treninga igjen, og DET er jeg i alle fall fornøyd med! Og sjøl om jeg ikke kunne trodd det, så er faktisk ikke forma helt på trynet! Jeg føler i alle fall at kondisen er bedre enn venta! Mye bedre... Jeg må jo dessverre ta det litt med ro med armtreninga, skal ingenting til før smertene er der, kjenner jeg, men trener også de forsiktig - inntil jeg får hjelp med riktige øvelser av noen på jobben(det er jo en gjeng fysioterapeuter...)

    tatt en deilig høstdag for ca 1 år siden...i Vanndamman
    Og nå er det jammen høst, for meg er det overhodet ikke den verste tida på året, noen deilige mnd med høststormer og fint vær i skjønn forening, før vi går mot advent og jul!!! Forresten så har vi vel høstens første (nesten)storm her i kveld, og jeg kjenner jeg liker det...

    lørdag 1. september 2012

    bare meg...

    Nå har det vært så mange smeller og nedturer i det siste, at jeg fant ut at nå skulle jeg gjøre noe positivt for bare meg sjøl..
    Uten at jeg sa så mye til så alt for mange, bestemte jeg at i dag skulle jeg klippe meg...de jeg sa det til, trodde nok at jeg bare skulle klippe meg litt...men jeg hadde bestemt at nå skulle det bli KORT igjen...skikkelig kort...Fant meg en ledig frisør, som da ble kjempeglad for å få lov til å gjøre så store forandringer! Vel, for å si det sånn...jeg ble fornøyd, frisørdama ble fornøyd! Og her er resultatet...
    (og neste gang blir det nok ennå litt kortere...)

    fredag 31. august 2012

    Smell...

    For tida føles det litt som om jeg går på smell etter smell etter smell...og jeg er så innmari lei!
    Først er det jo jeg og mine berømte mannfolkhistorier...som jeg ikke engang gidder å tenke på(men som jeg selvfølgelig tenker på døgnet rundt)...
    Så er det jo den jobben jeg ikke vil ha, men som jeg egentlig trives i likevel...og holder ut, og gruer meg egentlig til den er over...
    Så er det armer og rygg og resten av kroppen som krangler når jeg ikke vil at den skal krangle...
    Og i dag, skjedde jo det mest fatale av alt...jeg klarte for første gang i mitt liv å knuse en telefon, og jeg har egentlig ikke råd til ny, men jeg MÅ jo ha...og forresten, da den datt i gulvet SMALT det jo skikkelig ;-)

    fredag 24. august 2012

    Komplikasjoner...

    I sommer har jeg møtt 2 menn...(neida, egentlig mange, men 2 jeg skal si bittelitt om her...) Som jeg skreiv her om dagen, så har jeg møtt mannen i mitt liv, men som dessverre ikke mener jeg er kvinnen i hans liv...dette er vel en sannhet med modifikasjoner! Joda, jeg har møtt en som jeg har blitt alt for glad i, men han er nok kanskje ikke mannen i mitt liv...Han har vel snudd opp ned på alt jeg har av følelser og fornuft og det meste, og noen av dere husker kanskje jeg skreiv om han tidligere i sommer, i noen innlegg som ble sletta..?
    Og jeg kom til fornuft, og hadde vel slått meg til ro med at han fikk jeg ikke, og var klar til å gå videre. Gjennom hele denne tida hadde vi en OK tone, og prata sammen når vi møttes, og det er sånn det burde vært...og sånn burde det ha endt...
    Men neida...jeg ble kjent med en ny mann...ikke det at noen av oss hadde noen alvorlige planer om noe mer enn akkurat de - å bli kjent med hverandre...joda, mannen er PEN, og morsom å skravle med og alt, men det stopper da der...Uansett en ny og morsom kompis!
    Det morsomme, eller kanskje triste eller jeg aner egentlig ikke hva, er at jeg oppdaga at førstnevnte er SJALU!!! Jeg og noen venninner og denne første satt ute og kosa oss i sola en dag, da denne andre også dukka opp, han satte seg ved siden av meg, og prata med meg...innen 5 minutter, hadde førstnevnte gått...de andre damene hadde lagt merke til at han ble kjempestressa, før han plutselig fikk det så travelt...jeg tenkte ikke over det med det samme, men har merka det flere ganger, når jeg prater med mannfolk, kanskje til og med gir gode venner en klem, blir han helt "rar"...Først syns jeg bare dette ble morsomt og tåpelig, men nå har han jo plutselig blitt så omgjengelig, snakker knapt med andre, og holder gjerne rundt meg når vi er sammen...og siden jeg da er så dum og forsatt så forelska, syns jeg egentlig det er litt stas...Det triste er bare det at han aldri tar kontakt med meg, så jeg går her like forvirra og er i ferd med å bli gal...Plana mi er jo å spørre rett ut hva han egentlig vil, enten må jeg få fred, eller han bare må få ut fingeren og få fortgang på ting...men jeg øyner faktisk et lite håp...
    Jaja...var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i kveld, men det var dette som kom ut...føles litt fjortis, men   sånn er det vel bare av og til...;-)









    torsdag 23. august 2012

    22 år...

    Tenk...for 22 år siden i dag fikk jeg ei bittelita datter...det eneste barnet jeg fikk!

    Dette burde egentlig vært en hyllest til henne, men nøyer meg med å si at jeg bare er så utrolig stolt av den dama hun har blitt!

    Gratulerer med dagen, Martemor, elsker deg!

    onsdag 22. august 2012

    En turbulent sommer...

    Ja, så går sommeren mot slutten igjen, ikke for det, jeg håper da vi får noen sommerdager helt på tampen også...

    I bunn og grunn har det vært en ganske tøff sommer, må vel kanskje si det så enkelt at jeg egentlig ikke har vært meg sjøl i det hele tatt... Har skjedd så mye, samtidig som det egentlig ikke har skjedd en ting! Vanskelig å forklare, men enkelt og greit - det har vært VELDIG mange opp- og nedturer, masse følelser, masse tårer, men også masse latter...
    Jeg har møtt masse nye, hyggelige mennesker, noen som sikkert bare vil bli "bekjente", men også en del som jeg har blitt mer glad i enn andre, som jeg håper vil være der i lang, lang tid...Jeg har møtt mannen i mitt liv, men selvfølgelig er jo ikke jeg dama i hans liv...Jeg har begynt i jobb, som jeg i utgangspunktet ikke vil ha, men så trives jeg på mitt snåle vis likevel...
    På andre siden, jeg har vært lite aktiv her på bloggen, lite aktiv på twitter, nesten redd for at dere har glemt meg...men har ikke ønska og delt alt i sommer, for da hadde nok de fleste forlatt meg - hadde blitt mye negative tanker, for mye grining, for mange vondter...

    Og nå?
    Kjærligheten aner jeg fortsatt ingenting om, noen dager tror jeg det meste løser seg, andre dager ser jeg mørkt på det(og det bør jeg nok fortsette med...)
    Jobb? Jeg blir i alle fall ut kontrakta mi, men aner ingenting etter det, litt vondt å vite at en evt skal gå inn i en ny jobb med vissheten om at en blir sjukmeldt i kortere eller lengre tid minst en gang i året...
    Sosialt? Joda, jeg har vært mye sosial i det siste, og vil fortsette med det, sammen med nye og gamle venner, men tror nok at jeg utover høsten vil kose meg litt roligere, kanskje ikke fullt så ofte...
    Og jeg bør(for min egen del) skrive litt oftere her, og ta opp twitter litt mer igjen...
    Sjøl om det har vært tøffe dager, har det vært mange gode dager også, og jeg har trua på at det blir flest av dem utover høsten også! Jeg ser jo tross alt lyst på livet :-)

    fredag 10. august 2012

    Sommerværet...

    Ja, for tenk, jeg skal si noe om VÆRET vi har hatt denne sommeren, og har ikke engang tenkt å klage!
    Nå har det regna jevnt og trutt her et par tre dager, og det fikk meg til å tenke på om vi egentlig har hatt så dårlig vær som mange visstnok mener...
    Joda, det har vært noen grader for lite de aller fleste dagene i sommer, vi alle foretrekker vel litt mer enn 13-16 grader! Men der stopper klagen min...Jeg har nemlig funnet ut at vi har hatt rimelig BRA vær i sommer... Jeg har sittet ute hver eneste dag, lest, drukket kaffe, ja rett og slett sittet ute! Joda, ei og anna regnskur har det vært, men faktisk har trappa mi knapt nok vært blaut(før disse siste dagene hvor jeg ikke har kunnet sitte der)! Og for ikke å snakke om, alle turene jeg har gått, alle gangene jeg har vært "ute" og vi nesten hver eneste gang har sittet UTE og nytt både kaffe og/eller øl...
    Men som alle andre, jeg skulle så absolutt hatt noen flere bikinidager, uten nordavind...Likevel folkens - ikke klag på været da!!!

    søndag 22. juli 2012

    22.juli - et år etter...

    Ett år har gått siden det ufattelige, det umulige, det utenkelige skjedde det lille landet vårt...det som lamslo oss alle, som fikk oss til å gråte, stå sammen, gå i rosetog osv... Dette vi aldri vil glemme...

    Litt av det vakre rosebedet, som er laga av komposten etter rosene som ble lagt ned
    i dagene etter 22.juli i fjor her i Kr.sund
    Men for de aller fleste av oss falt vel livet i normalt mønster igjen, på godt og vondt...og sånn skal det og må det vel strengt tatt være... Noen ganger har jeg for min del lest et blogg innlegg, et eller annet i avisa, sett noe på tv osv som har fått oss til å ta en prat, en stille stund rundt hendelsene, og rettsaken var for mange tøff, og jeg for min del leste vel bare LITT av det som stod i avisene denne tiden, og fulgte overhodet ikke med på tv. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det føles så stort å ta inn over seg! Jeg tenkte nok litt ekstra dagene etter jeg var ute på byen med ei av de flotte jentene fra byen her som var tilstede på Utøya...

      "Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk"
    Jens Stoltenberg 
    Dagen i dag har jeg heller ikke engasjert meg så veldig mye, men jeg deltok på den lille, fine Minnemarkeringen vi hadde i byen, hvor det var avduking av minneplate og minnelund for 22.juli, hvor det var vakker sang, og vakre ord... Vår kjære varaordfører klarte å røre meg, og måtte nok tørke noen tårer...

    Jeg skulle også få med meg minnekonserten fra Rådhusplassen, og masse flott musikk og flotte ord derfra også! Og tenk...selveste Bruce Springsteen dukka opp på scenen, vel...da rant igjen tårene...

    Skal ikke holde noen 22.julitale, så dette var alt fra meg...en ting til: Alle dere berørte, stå på videre!

    For flere bilder fra denne fine seremonien i Rolfsenparken, se bildene fra TK

    torsdag 19. juli 2012

    Ei uke på jobb...

    Da har jeg gjort unna den første uka på jobb...
    Jeg trives, de jeg har møtt så langt er veldig hyggelige, og har så langt ikke fått så mange av de oppgavene jeg helst ikke vil ha... Får også god anledning til å trene, det blir bare topp, har jo ikke noen unnskyldning når treningssenteret er i samme huset, i tillegg til at det også er treningsrom nede der jeg jobber!
    Men...joda det er et men her...den ene armen min vil dessverre ikke helt være med på dette, og har nå så vondt at jeg nesten hyler her... Neida, det kommer ikke av jobben, det har bare bygd seg opp, akkurat som det pleier å gjøre, og det er jo derfor jeg er på Arbeid med Bistand, for å se hvor mye disse armene greier å jobbe, og hva de greier å jobbe med! Dessuten jobber jeg jo med en drøss med fysioterapeuter, som skal legge til rette... Så jeg skal vel klare disse tre mnd, tenker jeg...
    Her kan dere forresten se litt mer om arbeidsplassen min: Sunn Helse

    mandag 16. juli 2012

    Overlevde...

    Jeg overlevde første dagen, og vil vel med et nødskrik overleve resten av uka også, håper jeg...men er fortsatt skeptisk til hvordan dette vil gå, har fått noen oppgaver i dag, som mest sannsynlig vil gå greit, både med vonde armer og vond rygg, men jeg veit jo at jeg ikke har fått alle oppgavene ennå...dessuten er det da ganske lite givende, alt for lite utfordrende...Hadde jeg bare kunne gjort alle de andre oppgavene der borte, som er virkelig spennende...
    Jaja...maks 3 mnd, så er det å finne noe mer framtidsretta, vil jeg tro...
    ...og de jeg har truffet så langt er i alle fall hyggelige, og jammen tror jeg kanskje jeg kan gå på jobb i treningsklær også, det er jo et pluss...

    Arbeid med Bistand

    Så er endelig dagen kommet...hvor jeg skal ut og prøve meg i en ordinær jobb i en ordinær bedrift... Det er jo det neste skrittet mot å komme i normal jobb igjen, og jeg har lenge sett fram til dette, nye utfordringer, nye muligheter...
    Og akkurat nå føles absolutt alt helt feil!
    Jeg har alltid syns det har vært spennende med nye jobber, nye utfordringer, nye ting, har aldri hatt denne følelsen noensinne!
    Feil med tanke på at jeg veit jeg IKKE vil få noe jobb i denne bedriften etterpå, da de i denne stillinga kun bruker utplasserte fra NAV. Hva er liksom vitsen for meg da? Og ikke minst dem? Bruke tid og ressurser på opplæring når begge parter veit at dette varer MAKS 3 mnd? Feil med tanke på arbeidsoppgaver! Hvorfor i all verden skal jeg ha en jobb som består av å sitte i en resepsjon, og litt(eller mer enn arb.giver egentlig vil si?) vasking? Hadde jeg vært ute etter en sånn jobb, hadde jeg tatt kontakt med vikarbyrået jeg har jobba for tidligere, og mest sannsynlig fått en lignende jobb på dagen... Dessuten har ikke jeg armer og rygg(osv) til å vaske for andre, greier da bare en sjelden gang å ta det hjemme også...
    Takk for at mine saksbehandlere har forståelse for at jeg faktisk er negativ...og har fått en spesialsaksbehandler nå i ferien, hvis noe skal oppstå... 
    Å joda, jeg møter på jobb, gjør det beste jeg kan, og det kan jo hende det blir bedre enn jeg tror? Men utfra det noen jeg kjenner sier(som har vært der i praksis), er det ikke bare litt vask, det er ca 100 kvm, pluss klesvask, henge opp klær(noe armene skriker når jeg gjør), vasking av treningsutstyr osv... MEN JEG HAR DA VEL STØRRE AMBISJONER ENN Å VASKE OG SVARE PÅ TELEFONER? Jeg er vant til å være leder, jeg...og kjenner at jeg gjerne vil oppover igjen, greit å starte rolig etter flere år utenfor arbeidslivet, men en bør vel starte litt mer relevant, ikke minst for motivasjon og sjøltilliten...? 
    Jaja...ønsk meg lykke til i morra da, og kryss fingrene for at det blir bedre enn venta, for "bransjen" liker jeg da...

    onsdag 27. juni 2012

    Sjokolademafiaen...


    Dette er en liten advarsel om alternativbransjen, i dette tilfelle 
    Xocai - helsesjokolade, og hva som kan skje om man åpent kritiserer det som jeg vil kalle useriøse aktører! 



    Annonsen fra Xocai


    Anbefaler dere alle å lese denne først, fra bloggen "Unfiltered perception". Dette har i løpet av dagen blitt hovedsak bl. annet i 


    De bloggene som er omtalt i linken over finner du her.

    Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit? 

    Dette er artikkelen skrevet av Espen Løkkevig, og til slutt også den omtalte bloggen til "Morten", som han ble truet til å fjerne, av nevnte Sjokoservice Norge:



    lørdag 16. juni 2012

    Sletta innlegg...

    Pga diverse omstendigheter, har jeg sletta en del av de siste ukenes innlegg...
    Dette er KUN for min egen del, egen sjelefred...

    onsdag 13. juni 2012

    Klagemur...

    Har visst blitt mye klaging her inne i det siste...beklager dette, men har vært godt å skrevet ned tankene!

    Og til dere som har lest...takk for det, sikkert vært kjedelig for dere, for jeg veit at sånne klage-greier er det sjelden jeg leser...

    Skal prøve å ta meg sammen, har jo mer lyst til å skrive noe "viktig", noe morsomt eller noe virkelig spennende, her har jeg jo egentlig bare blottlagt meg fullstendig! Men som sagt, det har for meg vært et nødvendig onde.

    Fra nå blir det enten en liten pause fra denne klagemuren, eller mer hverdagslige ting og tang, slik at alle ikke forsvinner for meg :-)

    tirsdag 12. juni 2012

    Trenger ro...

    Nå kjenner jeg på kroppen at jeg trenger ro! Rolige, normale dager... Men kjenner også at samme kroppen ikke er helt rolig ennå, ikke er helt rolig etter noen turbulente uker... I tillegg merker jeg at jeg trenger noe å se fram til, at noe skal skje, så jeg ikke rusler nedover gata til den plassen jeg har planer om å holde meg unna noen dager til... Og ikke minst - jeg trenger noen gode ideer, litt inspirasjon til å male/tegne eller lage noe fint - det veit jeg gir litt ro..

    Jeg trenger også ro til å stake ut kursen videre, har den siste tiden sett et par ting med meg sjøl som jeg kanskje ikke liker så godt, og det bør jo gjøres noe med...

    Men aller mest tenger jeg ro til å komme i gang igjen, sitter igjen med en verkende kropp, og en verkende sjel... "greit nok" med kroppen, bare å ta noen smertestillende, gå tur i skogen osv, evt en tur til kiropraktoren, så er den "god" igjen... Og sjela? Vel, prøv å se hardt på meg, spill en spesiell sang for meg, osv, og jeg griner...

    Gullsteinvollen
    Men jeg har da noe å se fram til, heldigvis! Allerede i morra skal jeg jo på hyggelig kaffedate med min kjære twittervenninne. Om kort tid er Toppidrettsveka, og ikke minst Tahitifestivalen, kanskje litt feil tid, samtidig som også veldig riktig tid...Skal jobbe under begge arrangementene, så blir jo gode avbrekk, og kanskje mulighet til å utvide en begrenset bekjentskapskrets, liv og røre og sosiale samvær! Men blir nok også stress, noe jeg IKKE ser fram til akkurat nå... Jeg jobber med å komme meg til Oslo en tur igjen, for flere gamle og nye bekjentskaper... Vurderer også en liten tur til fjells, bare for å kjenne på stillheten...tror kanskje det hadde gjort godt! Tror jeg burde ta meg et døgn aleine på Gullsteinvollen, kose meg med ei bok, med ro og fred, uten dekning på mobil... Evt en tur på Tunga Villmarksleir, men dit føles det mer naturlig å ta med familien, tror jeg... Har uansett et par plasser å velge i for fred og ro, hvis jeg bare kommer så langt...
    Tunga Villmarksleir

    Aller først nå, skal jeg jammen gå å legge meg, tror egentlig søvn også hjelper litt både på kropp og sjel, for nå føler jeg meg bare tom!

    søndag 10. juni 2012

    Søndagssyssel!

    Hva gjør vi egentlig på søndager?
    Noen ganger går vi tur, korte eller lange, alt etter vær og form og sånt...andre ganger sløver vi i sofaen...osv...

    her er den fine bilen...
    I går kveld fikk jeg invitasjon til en greie jeg egentlig har null interesse for, Right On, Bil og MC mønstring, altså ei utstilling av biler(mest Amcar) og motorsykler... Fikk invitasjon av mitt kjære søskenbarn som er president i arrangørklubben(Honky Tonk Cruisers). Og på morran i dag så jeg på FB at søstra mi skulle for å stille ut sin nye greie - Mustangen sin... Siden jeg ikke hadde andre planer, så rusla jeg bort og var sammen med søster og svoger, og andre kjente "hjemmefra"...faktisk så koste jeg meg...

    Til min store skuffelse kledde jeg ikke bilen, og jeg som om jeg en gang i verden skulle hatt en amcar, var det en sånn, men, da trenger jeg ikke tenke mer på den saken...ikke følte jeg meg vel, ikke likte jeg meg inni den, ingenting klaffa, men pen er den ;-)

    Jeg rusla jo rundt og kikka på mange fine, en del ikke fullt så fine biler(håper ingen entusiaster leser dette, men har rett og slett ikke sansen for alt... Og selvfølgelig flotte motorsykler - dem har jeg sansen for, nesten alle! Noen skulle jeg mer enn gjerne hatt, andre er greit nok bare å se på! 

    Selvfølgelig var det jo mye annet å glane på også, og gjorde vel mange observasjoner, som jeg ikke deler i dag...men fins noen stilige typer rundt i byen...

    Forresten - jeg fant 1(en) bil jeg er overbevist om at jeg ville kledd!!! Husker ikke hva den heter, ikke så interessant heller, egentlig, men ALT klaffa, spesielt fargen...
    Dessverre er fargen alt for dårlig på dette bildet, men de som veit litt om meg kan jo gjette...

    Så alt i alt ble det en trivelig søndag, sammen med familie og venner og biler og motorsykler...

    tirsdag 15. mai 2012

    Hold-in

    Fikk et akutt behov for å skrive om alle fantastiske "hold-in" produkter..akkurat som om jeg har peiling på sånt...
    Og hvorfor i all verden skal jeg bruke tida mi på noe sånt?? Burde jo skrevet om bunad eller flagg eller et eller annet, men nei...jeg føler meg virkelig kallet til dette i dag!

    Og hva skal jeg skrive da??? Om min store og brede erfaring på området? Eller kanskje heller manglende...?

    Ok. Ute på markedet finnes en mengde hold-in-plagg, alt fra strømpebukser, truser, topper, bukser, kjoler osv...Og jeg hadde sikkert trengt alle på en gang, minst, men huff...dem er da så ekle... Joda, hender seg jeg bruker hold-in-strømpebukse, må innrømme det...og tenk, jeg har en topp, og ei sånn truse...toppen  er ikke så aller verst, hender seg jeg drar på meg den, til og med litt pen den... Men holder den inn noe særlig? Vel...kan sikkert diskuteres. Ikke så nøye, egentlig... syns det er litt juks, jeg...

    Se for deg at du er ute på byen, ser den lekre dama, litt "frodig" men tydeligvis fast og fin...Vel, jeg vil i alle fall ikke skuffe noen på den måten, skal dem ha meg med hjem, skal dem da vite hva dem får! Står ikke der og tar av meg "hold-in"-greiene, så alt bare velter fram, bedre at det er litt synlig fra før da... :))

    Huff...dette ble tull, man når man får et kall, hva skal man gjøre da?? Uansett, slipper jeg i alle fall å tenke på hold-in under bunaden! OG dessuten, jeg er ikke motstander, bare irritert på at jeg ikke finner noe som holder inn samtidig som det er litt pent...:)

    fredag 11. mai 2012

    Legevitenskap!

    Jada, dere leser riktig! Jeg skal skrive om legevitenskap i dag! Ikke det at jeg har noe spesielt mye peiling på akkurat det, men kanskje akkurat derfor jeg plutselig ble inspirert til å skrive om det...

    Det slo meg nemlig hardt og brutalt i går da jeg var på undersøkelse på sjukehuset i Molde, hvor fantastisk og utrolig og enkel og avansert den virkelig er... Noen som veit hva en VER-test er? Kort fortalt en registrering av hjernens reaksjon på lysglimt! Det var mens jeg tok denne testen i går jeg ble så imponert... Tenk, pasienten sitter avslappet i en stol, med to små elektroder festa i hodet, og lapp på det ene øye og glaner på et sjakkbrett og to oransje prikker på en dataskjerm! Og av dette så kan altså vitenskapen påvise skade eller sykdom i synsnerven...Hvem kom på at en kunne gjøre det så enkelt? Egentlig helt utrolig, spør du meg... :-)

    Og alle sykdommene en kan finne ut ved hjelp av bare noen dråper blod...? Eller som kan kureres med ei sprøyte eller noen tabletter? Jeg ble så overveldet av dette da jeg satt der, at jeg fikk beskjed om å konsentrere meg om disse oransje prikkene igjen... Nesten så jeg har full forståelse for alt de ikke finner ut med en gang også, sjøl om det ikke er så morsomt for pasienten... Og bare tenk på de menneskene som sitter med denne kunnskapen? Jeg må bare takke legevitenskapen, og også alle leger som sitter der og "vier" sine liv til å gjøre oss andre friske... Ok, jeg klager gjerne på en lege jeg, som jeg mener ikke gjør nok, eller ikke forstår eller alt ettersom, men til syvende og sist: De aller fleste gjør jobben sin, og jeg vil tro de gjør den BRA!

    søndag 6. mai 2012

    Nye undersøkelser...

    Gruer meg litt...evt masse...eller ikke i det hele tatt... Jeg skal uansett på ny tur til Molde denne uka, for nye undersøkelser. Og det er jo kjempebra, både at en får raskt ny time, og at en blir tatt på alvor og utreda skikkelig! Men hjelp, disse undersøkelsene har så skumle navn...

    VER - Visual Evoked Responses som er registrering av hjernens reaksjon på lysglimt... Høres jo litt skummelt ut...


    Men den andre som skal gjøres samme dag høres ennå verre ut, men jeg får i det minste seng da... Spinalpunksjon...som kort fortalt er en prøve av spinalvæsken...som igjen brukes til å se etter div sjukdommer...


    mulig måte å avreagere på...
    Så jeg sitter her og varierer med å være mitt vanlige kalde meg når det gjelder sånt, til å skjelve i frykt...Jeg vil jo vite, men det bør jo helst være noe som blir bra av seg sjøl eller med hjelp av noen få piller...!
    Regner med å få litt trøst hos fastlegen i morra, eller litt mer forklaring på hva som skjer, hva man leiter etter, hva man mistenker(hvis man mistenker noe som helst) osv... og i mellomtiden får jeg gjøre det beste ut av situasjonen og livet, med trening, med kos med familie og venner, med sol og regn og alt hva man kan kose med!

    lørdag 5. mai 2012

    Puh!

    Det gikk som jeg håpa! Det var bare et forbigående onde... Kroppen funker sånn noenlunde igjen, i alle fall uten nevneverdig vondt...Jeg har vært tilbake på trening, men er overbevist om at jeg uansett hadde godt av noen dagers pause! Dessuten er jeg ganske fornøyd med meg sjøl, siden et av hovedmåla allerede er nådd...favorittbuksa kan brukes igjen!!! Men ikke en hel dag, til det er den fortsatt litt trang... ;-)

    Nå sitter jeg her, og skal snart gå til ny trening, gleder meg!

    Ha ei super helg!!! helg

    onsdag 2. mai 2012

    Tilbakeslag...

    Ja, så har jeg hatt det SÅ bra uten smerter i ganske lang tid...andre plager, javel, men SMERTEFRI, sånn bortimot...Det har jo vært så deilig! Jeg har gjort masse jeg egentlig ikke har nytt og gjort på flere år...
    I dag kom de ramlende over meg igjen...først i ryggen, deretter nedover foten... Måtte finne fram krykkene ei stund her i kveld!
    Jeg håper og tror at det bare er lett forbigående, og at jeg er tilbake for fullt aller helst i morra, for hadde tenkt å trene da, i tillegg til å kose meg hjemme aleine noen dager...

    (sånn - ferdig å klage)...tar en tyrkisk pepper og koser meg med den, jeg :-)

    mandag 30. april 2012

    Har du det bra?

    Det evige spørsmålet som alle stiller, og svarer på opptil flere ganger hver dag...!? Og som vi stort sett svarer "ja, takk, bare bra" på...
    Noen som kjenner seg igjen? Både som spørsmålsstiller og den som svarer på spørsmålet? Og noen som kjenner seg igjen når de svarer "bare bra", sjøl om livet er forferdelig?
    Jeg har lært at til noen kan jeg svare helt ærlig, at akkurat nå er det ikke så bra, men svarer fortsatt "bare bra" til veldig mange, sjøl om det ikke alltid er helt sant...
    Hvis noen spør meg nå, hva svarer jeg da? Vel, spørs jo veldig hvem det er...men regner med at jeg til de aller fleste ville sagt "ikke så aller verst"... Men det er vel egentlig bare bittelitt sant...
    Tilsynelatende har jeg det jo så bra som aldri før... Jeg ser godt ut, frisk og brun etter flere turer i solarium og mange lange turer ute på tur... Jeg er overlykkelig over endelig å ha kommet skikkelig i ang med å trene, jeg er ganske sosial, det er vår, osv...
    Men nå har jeg vært hjemme siden påske, uten annet enn treninga å gå til, og en kaffedate i ny og ne... kjenner at tungsinnet trykker meg ned...Jeg aner heller ikke hvor lenge jeg blir hjemme, eller hva jeg skal gå til den dagen jeg kommer meg ut igjen... i tillegg er det et eller annet som ikke stemmer i kroppen, som gjør meg redd, fortvila, og gud hjelpe meg hvor sliten jeg blir...
    Hva forventer vi når vi spør "hvordan har du det"? Jeg har av og til svart helt ærlig, og det er nok skremmende for noen, noen syns det er helt greit å få det, det er gjerne folk som veit litt... Jeg PRØVER av og til å spørre dette spørsmålet på en måte som innbyr til ærlig svar, men tror nok ikke jeg får det til alltid...
    Jeg håper og tror at tungsinnet forsvinner fort igjen, kroppen er under utredning, så håper noen svar ganske fort...

    Ble litt tankespinn dette...men er vi flinke nok til å stille spørsmålet slik at det ærlige svaret kommer? Er vi tøffe nok til å ta i mot dette svaret? Er vi flinke nok til å svare ærlig?



    lørdag 28. april 2012

    Feig!

    Jada, det er jeg som har vist meg feig i dag... Skulle få meg noen striper i håret, lysere, denne gangen... Men det ble bare dumt, for jg dro alt for få hår og striper gjennom hetta, lot fargen virke alt for kort tid osv...så hvis du har veldig godt syn, og vil stå tett inntil meg, så kanskje du er heldig og ser antydninger...
    Åsså jeg da, som ikke gruer meg for rødt, lilla, rosa osv..men altså, noen striper skulle vise fram feigheten...4

    Så hva gjør jeg da??? Vil ikke se meg sjøl som så feig, så jeg går sporenstreks ned til senteret og kjøper mer farge, og denne gangen skal det bli SKIKKELIGE STRIPER! Som du slipper å være intim med meg for å se...Jeg skal bli blondine!!!

    Ut mot havet...


    Gikk en ny tur i dag...denne gangen på dagtid! 

    Skulle levere barnebarnet i bhg, og tenkte at en liten tur kunne være fint, siden jeg hadde bestemt meg for treningsfri i dag! Masse god trening i en god tur, i tillegg så er det jo bare så herlig! Bestemte meg for å utforske nye områder i dag...og gikk ned mot sjøen, til "Donkarsundet". Helt ytterst ute fant jeg ei sti gjennom skogen, det ble litt klatring og litt leiting etter hvor den fortsatte, men fant omsider fram... Etterhvert kom jeg inn på en skogsvei, og nærma meg sivilisasjonen igjen. 

    Dette synet møtte meg når jeg kom ned mot sjøen...



    Nede i Donkarsundet...
    Havet...elsker det, er fasinerende uansett vær...
    pic.twitter.com/HA92LTer
    På tur opp mot sivilisasjonen igjen, fant jeg denne, skal tro om den er fredet...?


    Dessverre tok jeg så alt for få bilder, men dere får de jeg har...(turen fortsatte forresten i lang tid etter dette, men det bryr vi oss ikke om i dag...)

    torsdag 26. april 2012

    Barn av regnbuen..

    I dag har jeg virkelig følt for å skrive litt...

    De aller fleste av oss har vel kommet i normal gjenge igjen etter den grusomme dagen 22. juli i fjor sommer... Tilbake til jobb, skole osv. Og tankene dreier seg stort sett om de daglige gjøremål, hva vi skal ha til middag, trening, jobb, henting i barnehagen osv...

    Så kommer denne rettsaken, og ondskapen rett inn i alle stuer igjen, og det føles som om en går litt på halv maskin igjen, tanker svirrer rundt alle de flotte ungdommene vi har mista, alle de flotte menneskene som opplevde terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg er en stor beundrer av dere alle!!!
    Ondskapen skremmer meg, for uansett hva som blir resultatet av ABB's psykiske helse, så finnes mange av hans tanker rundt omkring, i nærmiljøet til veldig mange av oss...

    Noen damer satte i gang "kampanjen" "Barn av regnbuen", og 40000 mennesker deltar i Oslo, og mange også i andre byer rundt i landet. Mange kritiserte dette arrangementet i dag, men jeg greier ikke å se hva galt det kan være... Tror ikke så veldig mange tror at dette vil bli avgjørende for dommen, at ABB skulle forandre syn på verden, at dette er hevn eller noe som helst. Jeg tror de aller fleste som deltok ville stå sammen, markere, ta tilbake en sang som en mann prøvde å besudle...
    Jeg satt hjemme i sofaen og så på arrangementet i Oslo på TV. "Barn av regnbuen" har aldri vært noen favorittsang, men egentlig tror jeg det kommer av at den er vanskelig å synge... Men jeg liker sangen et hakk bedre nå, og kommer meg gjennom den, med den stemmen jeg har... Og under hele sendingen satt jeg med tårer i øynene, dette var virkelig gripende! Vi står fortsatt sammen!

    Beit meg merke i Eskil Pedersens utsagn: "hvis hevn er å synge en av våre fineste sanger, da er jeg for hevn"
    er så enig, så enig...

    Helt til slutt siterer jeg Arne Grødah l(@arnehgr på twitter): Er glad for å tilhøre fellesskapet som vil bekjempe ondskap med kjærlighet, sang og argumenter!

    Kveldstur...

    En liten kveldstur...
    Først gikk jeg i Vanndamman...(NB! Gammelt bilde)

    Over til Kringsjå, og her er utsikt mot Averøya


    Her fins benker med navn, men er visst ikke reservert benk til meg, så jeg må bare gå...

    Den flotte stia...

    Dessverre er det tåke uti havet i kveld, så ikke så mange utsiktsbilder, men her er i alle fall utsikt mot  Tustnafjell som er gjemt bak tåka...

    Varden...

    Og etter denne turen ser jeg igjen at jeg tenger å lese meg opp på byens historie...

    onsdag 25. april 2012

    Treningsglede...

    Oppvarmingssalen
    Må vel oppdatere litt om hvordan det går med treninga mi... Og det er egentlig ikke så mye å si heller... for det går bare kjempebra!!! Nå trener jeg fra 3-5 ganger i uka på treningssenteret, ellers går jeg mer eller mindre lange turer hver dag!!! Og det er så herlig! Jeg virkelig gleder meg til hver gang jeg skal gå til trening, og føler meg ufattelig flink som også har takka nei til skyss!
    Jeg veit ikke helt om det er litt urealistisk, men mener sjøl jeg merker det på kroppen allerede, den føles strammere. Mulig det er bare innbilning, men foretrekker å tro at det er virkelig ;-) Har ikke merka noe på klær, eller på vekta, men det blir vel etterhvert. Nå er det viktigst for meg å innarbeide rutiner med treninga, for denne gangen skal jeg ikke ramle av om det blir varmere og sommer snart(hvis det blir varmere da...)

    Nye joggeskoa mine
    I tillegg til trening har jeg fått litt shoppinglyst...men i min treningsiver er det kun treningsklær og joggesko og sånt jeg tenker på, de klærne jeg har er nok til trening 1-3 ganger i uka, så trenger virkelig litt mer...

    torsdag 19. april 2012

    Tid for tanker..

    Var en tur på sjukehuset i går, i Molde, på nevrologisk avdeling... For å se om vi finner ut hva som plager meg, og kanskje spesielt hva som var feil i vinter da jeg kunne sove opp imot 18 timer i døgnet... Skal ikke si så mye mer om symptomer enn det...
    I alle fall fikk jeg litt å tenke på. Uansett, om jeg tror på det verste eller ei, har tenkt masse etter jeg var ferdig der...
    Nå blir jeg utredet for alt mellom vitaminmangel og stoffskifte, til om jeg har hatt et slag...
    Nei, jeg tror nok ikke jeg har hatt slag, men jeg tror da ikke på vitaminmangel heller(husker ikke åssen vitamin det var, mulig B). Likevel...hvorfor var jeg som jeg var? Og hvorfor har jeg de problemene jeg har nå? Og hvorfor ble jeg henvist til denne nevrologen(jeg visste ikke om det før jeg fikk brev i posten...)? Joda, tankene har vært mange det siste døgnet, takk for at jeg egentlig er i storform for tida, sjøl med enkelte "greier" som ikke alle trenger å vite, men som de som ser meg daglig merker godt...

    Tror jeg har sagt det før...hater egentlig å snakke om sjukdom, men av og til er det noe som må ut...blir ikke mer i dette innlegget i alle fall :-)

    torsdag 12. april 2012

    Trim og trening og mat og godteri...

    Endelig kommet litt i gang med trening og trim igjen... Kommet i gang på treningssenteret, med nytt ok program. Er bevisst på å gå noen turer hver dag, gjerne minst en tur for bare trimmen sin del! Samtidig har jeg planer om å spise litt mindre godteri, drikke litt mindre cola osv, uten å bli fanatisk...
    Motivering:

    • FB-gruppe som skal pushe litt, skryte litt osv... Der er vi noen få aktive som gjør akkurat dette, håper på at flere kanskje kan bli inspirerte...her har vi ei gruppe for å kutte ut godteri, og ei for å motivere tili trening!( si ifra om du vil være med)
    • Snart sommer, hadde jo vært litt morsomt og sett sånn noenlunde ut når bikinien skal på...
    • Har et mål om at kroppen skal funke litt bedre, og da vil nok fysisk aktivitet hjelpe.
    • Har planer om å leve noen år til, og de åra vil jeg være så frisk som mulig, da er noen små justeringer i livsstil greit. 
    • Skal inn i favorittbuksa mi, og det fort, ble skikkelig lei meg da den var trang...!
    Jeg har skaffa meg en skritteller, og så langt er den gull verdt... Fås som kjekke app'er til mobilen, gratis. Det blir anbefalt ca 10 000 skritt pr dag. Mobilen har en alltid med, så lett å telle. Jeg har vel noen få fordeler, får masse "gratis" trim fordi jeg ikke har bil. Må gå til bussen, gå til byen, gå til trening osv...supert, egentlig, for det blir i alle fall veldig enkelt å komme over anbefalte 10 000...
    Godteri-gruppa på FB ble jeg bare lagt til i, tenkte å melde meg ut igjen, men den motiverer vanvittig...jeg har ikke "forplikta" meg til å slutte med noe som helst, men i går gikk jeg på butikken for å kjøpe sjokolade - kom hjem med druer og appelsinjuice. Dagens cola står fortsatt uåpnet...
    Nå vurderer jeg faktisk å gå på vekta, for å se om innsatsen hjelper(sjøl om jeg vil merke det på nevnte bukse), og vurderer også å ta noen mål...
    Akkurat nå er motivasjonen og innsatsen super, og håper at dette vil fortsette utover våren og sommeren!

    mandag 9. april 2012

    kr 70,- pr dag, din latsekk...

    Etter siste dagers skriblerier føler jeg for å skrive litt om NAV igjen...eller kanskje det blir riktigere å skrive om oss brukere på NAV, eller som noen kaller en del av oss - snyltere...
    For å si det mildt...skribleriene og uttalelsene til enkelte gjør meg vondt, de sårer, og ødelegger nok mye mer enn de reparerer...

    "Alle" kjenner noen som snylter på systemet, i alle fall veldig mange...hvor mange har tenkt på meg når de har sagt eller tenkt dette? Joda, jeg og kjenner folk jeg VEIT har utnytta systemet fullt ut, men ikke mange, de aller fleste jeg kjenner som har benytta seg av et gode vi i Norge har, sosialkontoret/sosialstønad, har ikke gjort det med lett hjerte, og veien til dette kontoret er for de aller fleste av oss usigelig lang og tung... Og de som virkelig snylter, de må bare være virkelig late, for sosialhjelp er IKKE akkurat å bli mett av, eller å leve et anstendig liv av...

    Av de som roper høyest om forandringer, om "naving", om snylting og latskap, hvor mange av dere har noen gang vært nødt til å gå til sosialen for å få hjelp? Jeg har vært der, jeg veit hvordan det har vært for meg, og jeg unner ingen andre denne ydmykelsen som det til tider har vært... Å bli sett på som  dum, som lat, som løgner, som et dårlig menneske, som en dårlig mor osv...
    De syke skal selvsagt få, sies det...hvem er syke og hvem er friske, og hvem avgjør det? Man kan gjerne trenge hjelp om man ikke har en diagnose, og man kan også være syke uten denne... Så hvem avgjør hvem det skal stilles krav til(utenom alle de krava som allerede blir stilt)? Er det den tilfeldige saksbehandleren man får utdelt? Jeg veit at de siste gangene jeg har vært nødt til å gå denne veien har jeg IKKE vært i stand til å jobbe, ikke engang levere varer til gamle damer, en time på et slikt sted var mer utmattende enn 8 timer i full fysisk aktivitet... Men diagnose? Tja...?
    Og hvem skal flytte? Og hva er og skal bli kriteriene for å måtte flytte for en jobb? I utgangspunktet er det ingenting i hele verden som stopper en enslig kvinne med bra utdannelse å flytte etter evt jobb. Pr i dag har mitt NAV forståelse for hvorfor jeg ikke ønsker å flytte, men vil disse grunnene være nok med strengere regler? Og hva vil skje med meg i tilfelle? Jeg er redd det overhodet IKKE fører noe positivt med seg, er jo tross alt en grunn til at jeg bor her jeg bor... Og en ung alenemor? Skal hun være nødt til å flytte fra sitt nettverk for en jobb? Til ukjent sted uten noen rundt seg? Eller skal NAV fortsatt kunne bruke skjønn, selv om denne damen ikke har en diagnose stemplet i panna? Jeg er forøvrig enig i at det helt sikkert er flere som kan flytte til jobb, men tror at ved å bli for strenge kan man skape flere triste skjebner enn hensikten er...

    Har også gjort meg en del tanker om disse unge som mottar sosialstønad...noen burde nok garantert fått "et spark i ræva", og kommet seg sporenstreks ut i hvilken som helst jobb på dagen, men helt ærlig? Jeg tror dette er mindretallet...Sjøl om unge(og evt voksne) ikke har en diagnose satt av lege, tror jeg mange av disse sliter med "ting", og trenger helt sikkert både penger, og ennå mer sikkert MYE annen hjelp i livet sitt. Dette tror jeg på bakgrunn av unge jeg kjenner i slike situasjoner.

    Hmmm...her skulle jeg skrive et saklig og oppklarende innlegg som skulle få alle som "mener" noe til å mene "riktig", men ender opp med dette hjertesukket i stedet, med min vanlige synsing om ting... Vel...likevel blir jeg skremt av enkeltes uvitenhet, og av at det er så enkelt å mene, å sette folk i bås osv. Vi som på en eller annen måte er avhengige av ytelser fra NAV, veit at samfunnet ofte ser "ned" på oss, at vi faktisk er litt annenrangs...Ved sterke utspill fra mennesker med makt, vil dette forsterkes, og sjøl om ikke det "oss som er syke" som skal tas(denne gangen), blir det lett å generalisere...Og jeg har i dag sett og hørt flere som er bekymra over dette.
    Kanskje jeg burde skrevet mye mer, kanskje jeg ikke burde skrevet noe, kanskje jeg har skrevet noe som er feil osv...men av mine egne erfaringer veit jeg at å leve på sosialkontoret er lite hensiktsmessig, og å leve på andre stønader fra NAV er heller ikke akkurat luksus, så når jeg skryter av onsdags og fredagsfri, er ikke det av pur glede over disse fridagene, men fordi mine 3 (korte) dager faktisk er maks av hva jeg greier akkurat nå...



    onsdag 4. april 2012

    Mobilblogg

    Ny mobil, og jammen var det ikke mulig å skrive blogg her også! Veit ikke akkurat om det blir brukt så alt for mye, men greit å ha muligheten... Kan jo plage evt lesere når som helst og hvor som helst fra nå!

    tirsdag 3. april 2012

    Man lærer av livet...

    Leste en av mine favorittblogger i dag, Magnificat Anima Mea Dominum, hvor hun skriver om sine mål! Mål om å rydde i tingene sine, som hun(som de fleste av oss) har så alt for mye av... Dette fikk meg til å skrive om noe av det samme, i en litt annen setting...
    Først vil jeg bare påpeke, ting har i grunn aldri betydd så mye for meg, men jeg har vel alltid greid å bruke opp lønna mi og vel så det...og man har alltid alt for mange ting... De siste åra har jeg flytta en del, og hver gang har jeg hatt en sjau med rydding og kasting, likevel samler det seg alt for mye! Dessverre...
    De årene jeg bodde i Oslo, bodde jeg trangt, og hadde svært dårlig økonomi, ja vi levde nok en periode langt under fattigdomsgrensa i Norge. Dette var en tøff tid, men også en tid vi lærte masse av. For eksempel at ting betyr så veldig lite... Med liten plass er det begrensa hva en kan ha, og man må virkelig prioritere å ha det man trenger. De aller mest nødvendige møblene, som i tillegg til å være nødvendige også til en viss grad bør ha flere funksjoner. De mest nødvendige kopper og kar, så man kan lage mat, spise mat osv, men ikke kjøpe de lekre glassa bare for at de er lekre - man har rett og slett ikke plass(uten å kaste noe annet...) 
    Og klær? Med et skap på 3 voksne? Joda, man lærer at man ikke kan ha mer enn man trenger av det også, gitt... Og var det dette som skapte problemer i livene våre? Neida...vi lærte masse av det!
    Som jeg sa, hadde vi også lite penger, så de store innkjøpa var det uansett ikke rom for. Så når vi kjøpte noe, var det stort sett det vi rett og slett MÅTTE ha, og vi var flinke til gjenbruk, og ennå i dag savner jeg markedet på Grønland hver lørdag, og ikke minst Freetex-butikker, hvor jeg har gjort flere gode innkjøp! Og vi lærte at det faktisk gikk an å gjøre noe spennende ut av nesten ingenting, som den stoffresten til 20 kr som vi følte pynta opp hele huset til datras 17.års dag... 
    Sjøl om økonomien har bedret seg litt nå, er dette fortsatt ting som sitter i, og vi unngår kjøpefesten i dag også, sjøl om vi kjøper litt mer nå, tenker vi fortsatt på om vi tenger dette, osv...(joda, noen ganger trenger vi det ikke, men kjøper likevel - men ikke så mye...)
    Og er det bare jeg som sitter igjen med nyttig lærdom? Neida, min datter som fortsatt er ung...vi snakker om dette innimellom, og hun sier hun aldri ville vært uten denne tiden, for vi fikk virkelig kjenne på det som er viktig her i livet: VI HAR HVERANDRE! Er vel også en av grunnene til det nære forholdet vi tross alt har, vi var der for hverandre i en vanskelig tid...
    Et bittelite eksempel til...jeg sitter der og er tenåringsmor, det er vår, og vi har IKKE penger, samvittigheten gnager, "stakkars jenta mi som ikke har klær...", så kommer nevnte datter gledestrålende inn på stua og sier: "ååå jeg har så mye fine klær, mamma!"... Jeg protesterer vilt, og sier at "nei, du har ikke mye klær, gullet, men du veit..." "Jada, greit, ikke så mye, men alt jeg har er så fint, mamma..." Da er ikke mammas tårer langt unna, for så fornøyd er det vel ikke så ofte disse unge jentene er av så lite...
    Som sagt er økonomien bedre i dag...men helt bevisst unngår vi de store shoppingrundene så ofte. Av flere grunner. Vi har funnet ut at vi ikke trenger, at livet er ganske bra uten alt, alt for mange ting og tang, og at det fortsatt er viktigere ting å tenke på. Vi har jo fortsatt hverandre... Vi tror at miljøet har godt av minska forbruk, og vi prøver da så godt vi kan å bidra litt på det området... 
    Og fortsatt har vi ikke mer plass enn at vi leverer ting vi er ferdige med direkte i konteineren til freetex, og ennå har vi alt, alt for mange ting som vi ikke bruker(men man kan jo få bruk for det...)


    Kunne i grunn skrevet mer om dette, men får ta det en annen gang...





    tirsdag 27. mars 2012

    Diller...

    Som dame er det forventa at en har skodilla! Hjelp, mangler litt der jeg...(eksen hadde flere par enn meg)
    Jeg har sko så jeg klarer meg, og bittelitt til! Mer enn nok altså, og eneste jeg trenger og har planer om nå er nye joggesko! Jada, så fin er jeg...
    Men siden jeg mangler denne skogreia, kan jeg jo innrømme at jeg har noen diller jeg også, da...som kanskje viser at jeg tross alt er dame! 
    Mine foreløpig siste...
    Øredobber, har vel så mange at jeg ikke har tall, og ikke peiling på hvor alle er, men jeg bruker dem nesten hver eneste dag, og de skal være store...heldigvis har H&M og Glitter masse fint som ikke tar knekken på økonomien, og de fleste kommer derfra, men jeg har noen velbrukte som er kjøpt både i Libanon og Pakistan...
    Mine siste er kjøpt (dyrt) på en hyggelig butikk på Grønland i Oslo!




    NOEN av armbånda...
    Armbånd er også kjekt, kan vel nesten grave meg ned i dem også! Takker fortsatt for enkel smak, og elsker tilbud på ovennevnte butikker...også i denne samlinga er et av de fineste fra Libanon, takk for at jeg i alle fall har NOE ikke alle andre har!


    Et lite utvalg...


    Sjokk, sjokk: Lebestifter får jeg heller ikke nok av!!! Ligger nesten alltid minst 3-4 i veska...De aller fleste er fra Oriflame, som har bra utvalg, greie priser og grei kvalitet!




    Siste skjerfinnkjøp...
    Siste dille er skjerf..visste ikke helt at det var så synlig, men det var en som skulle levere noe hjemme hos meg en gang, som ikke var helt sikker på hvor jeg bodde...han gikk inn i en gang(som vanlig var ikke ytterdøra låst), så at det var så mange fine skjerf der, at han la igjen det han skulle...

    Inspirasjon!

    Har i lang, lang tid tenkt på at jeg bare MÅ lage et eller annet til å henge alle armbånda mine på, litt i samme stilen som jeg tidligere har lagd til øredobbene...og har hatt mange tanker, men ingen av de har blitt satt ut i livet av forskjellige grunner, hovedgrunnen er vel plassen! Hvor stort "bilde" må ikke jeg lage for å få plass til alle armbånd, liksom...
    Så hadde jeg en sånn runde hvor jeg bladde gjennom noen blogger, og kom over akkurat den ideen jeg trengte! Og den blir IKKE som øredobb-bilde mitt, men skal vel funke likevel!!! Så nå blir det snart system på alle armbånda...
    (kommer selvfølgelig tilbake når det er ferdig...)
    Og dette er bloggen som til stadighet inspirerer meg... http://rotloftet.blogspot.com/