Twitter Updates

    follow me on Twitter

    fredag 23. desember 2011

    Jul igjen... :)

    Jeg er et julemenneske, men minst like mye et adventsmenneske...
    Hvert eneste år hører jeg folk stresse...alt som skal kjøpes, bakes, vaskes og jeg veit ikke hva...
    Joda, jeg kjøper jeg og...julegaver til de nærmeste, må dessverre innse at kroppen ikke er med på hjemmestrikka til alle tantebarna mer, og at kreativiteten har en liten pause, så det blir heller ikke noe annet jeg har malt eller laga sjøl...Men blir votter til familiens yngste, og sokker... Men jeg greier faktisk å se på disse små handlerundene som kos - og takk hvem det nå er å takke for at jeg ikke har så veldig mange å kjøpe gaver til...Og takk for at jeg kommer fra en familie som ikke kjøper, og ikke forventer så alt for dyre ting...Den greia er jeg ikke med på..! I år har jeg faktisk også fornya utvalget av juleduker med et par eksemplar, men jeg MÅ ikke ha noe nytt hvert år, julepynten fra i fjor, og åra før holder i massevis...
    Baka har jeg også gjort, litt pepperkaker med en storfornøyd 3 åring, og et par-tre slag utenom, bare fordi jeg har lyst, og omtrent akkurat så mange som jeg føler behov for, i tillegg til kromkakene og julebrødet jeg alltid får av mamman min. Regner med det blir mer enn nok kaker i år også...
    Vasking? Har ikke vaska rundt...men har da vaska litt mer enn jeg gjør til ei vanlig helg. Men trenger jo ikke akkurat noe rundvask her, det ble gjort i juni!
    Det jeg har lagt vekt på i år, er at nesten alle aktiviteter har vært tilpassa 3 åringen... HAN har laga julegaver til oldeforeldre, bestefar, mamma, tanter og kusina til mamman, som han er så glad i...han har vært med å pynta nesten hele leiligheta, og i morra tidlig tar vi juletreet...Og da er vi jammen ferdig også...
    Tror jeg har blitt mer avslappa jo eldre jeg har blitt. Jeg tror det kommer av en viss periode i livet mitt, hvor jeg IKKE kunne kjøpe, kjøpe, ikke var i stand til å bake, vaske osv...? Og likevel så at vi hadde fantastisk flott jul likevel? Er ikke det viktigste at man skal kose seg? At man skal være sammen? Ha det hyggelig? Det er i alle fall DETTE jeg setter pris på!
    Håper dere alle får ei flott julehøytid, med kos, glede, varme og omtanke for hverandre...med eller uten dyre gaver, ny pynt, reint hus osv...

    mandag 19. desember 2011

    Jeg ønsker deg nok!

    Noe å tenke på for de fleste?
    Fant denne på FB i dag, og deler den med dere, syns budskapet er viktig...



    Far og datter ga hverandre en stor klem på flyplassen. Begge visste at dette kunne være deres siste møte – han var gammel og hadde ikke så lenge igjen, hun bodde langt unna og kunne ikke komme så ofte på besøk. Til slutt måtte hun gå til utgangen. “Jeg er glad i deg. Jeg ønsker deg nok!” sa faren til datteren. “Og jeg er glad i deg pappa. Jeg ønsker deg nok!” 
    En passasjer som sto i nærheten, kunne ikke la være å spørre hva de mente, når de ønsket hverandre “nok”. “Det er en hilsen som er gått fra generasjon til generasjon i vår familie” svarte mannen. “Det betyr: Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst. Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen. Jeg ønsker deg nok lykke til at du bevarer livslysten. Jeg ønsker deg nok sorg til at selv de små gledene blir store. Jeg ønsker deg nok fortjeneste til at du får råd til alt du trenger. Jeg ønsker deg nok tap til at du er takknemlig for det du har. Jeg ønsker deg nok velkomster til at du holder ut den siste avskjeden.” 
    Så i dag ønsker jeg deg nok!
    JEG ØNSKER DEG NOK ♥

    torsdag 15. desember 2011

    Dag 5 Prosjekt røykeslutt

    Joda, er fortsatt fast bestemt på å gjennomføre røkeslutten min. Går litt opp og ned hvor flink jeg er med forberedelsene mine, men gjør da spede forsøk...
    Hva jeg gjør? Ikke så mye annet enn at jeg forandrer litt på vanene, venter med røyk etter mat, hopper over noen av de pausene jeg tenker å ta osv... Vurderer å skifte merke også, men er ikke helt sikker på om det er noe vits...? Erfaring med det, noen?
    Mer jeg bør gjøre framover? Veit jo at det noen dager i jula blir røyka MEGET lite, skal feire jul sammen med en ikke røykende/antirøykende familie, så det begrenser seg jo sjøl...
    Største skåret i gleden, er at det ser mørkt ut med turen til Athen, må finne meg en ny premie, uavhengig av andre... Men hvor i all verden reiser man aleine?

    tirsdag 13. desember 2011

    Tøffe historier, del 1

    Hadde en tøff opplevelse i dag, satte meg skikkelig ut... Sier vel kanskje litt om meg, og hvor langt jeg har kommet i rehabiliteringa mi.
    Først var det et herlig menneske på Twitter som fortalte sin historie, jeg ble bare sittende å lese, vente på neste tweet...Og tårene var ikke langt unna gjennom hele fortellingen, vil bare si igjen: du er knakende tøff, @_iAzi_.
    Etter ei lita stund kom jeg over et blogginnlegg, blogget til @FrokenYhr, som jeg leser innimellom! En kjempesterk historie av ei tøff dame!)bloggen kan du lese her)
    Disse to historiene fikk tårene til å sile, tankene til å fly...og jeg fant ut at jeg måtte skrive noe, litt som svar på hvorfor verden vart så trist med det samme...
    Vi har alle ei historie å fortelle, noen av disse historiene kan være tøffe ting... mange av oss har på et eller annet punkt i livet vært i "kjellern", eller på tur ned i "kjellern"... Mange av disse har store likhetstrekk, sjøl om årsakene kan være ulike, det kan være vond barndom, vold/voldtekt, krig, eller helt andre ting. Felles for alle er at livet har vært, eller er tøft!
    Mitt liv har heller ikke vært en dans på roser hele veien, sjøl om jeg i grunn ikke har opplevd noe av det som er nevnt over. Problemet mitt, er at jeg IKKE greier å snakke om hele problemet...mange veit litt noen veit en del, et menneske veit vel bortimot alt, men heller ikke hun veit vel HVOR tøft dette er.
    Vil ikke gå inn på så mye i denne omgangen, men årsaken til at jeg ikke greier å snakke tenkte jeg å få med, for dette tærer jo på meg sjøl også...
    Når en ser seg rundt, ser en all verdens grove, stygge, triste historier. Og jeg ser ned på meg sjøl, og tenker: hva i all verden har du å klage over, det du har opplevd er jo ikke i nærheten engang! Men for meg er det vondt, jeg føler en skam uten like osv... Vil noe tro på dine problemer hvis du forteller dem? Eller vil dem tenke at dama er helt fjern som tar det på den måten? Vil noen dømme meg hvis jeg kommer med disse "små" problema mine, og forteller at dette mer eller mindre har gjort meg handlingslamma i flere år?
    Egentlig er det ikke noe godt å skrive heller, ville forklare litt til disse to flotte jentene om hvorfor jeg ble så satt ut av det de skreiv, at det rippa opp noen sår, osv... Tror jeg skal prøve å skrive litt mer om dette, og kanskje få med litt mer av begynnelsen av historia mi, derfor jeg har kalt den ....del 1!

    mandag 12. desember 2011

    Dag 2 Prosjekt Røykeslutt

    Jada, er IKKE i dag jeg skal slutte, men har begynt med forberedelser!
    Har fiska etter tips i dag, og fått masse. Her er det jamme god støtte å få, dere er flotte, dere ukjente nettvennene mine - elsker dere!
    Spurte spesielt etter det å tenke som en ikkerøyker i dag! Når jeg trenger en pause, bruker jeg påskuddet "røyksjuk", trenger altså å omstille meg på den, lære meg å gjøre noe annet når kroppen trenger bevegelse!  Tipsa gikk på: hent kaffe/te, drikkepause, frisk luft uten røyk, bare rett og slett at kroppen trenger bevegelse... alle tips tas med videre!
    Fikk også en del andre tips:
    • knaske gulrøtter, el evt anna frukt og grønt
    • ofte bevegelse
    • evt nikotintyggis
    • bryte røykemønstret
    • VASK YTTERJAKKE OG VESKER! Dette hadde vært det mest effektfulle for tipseren, sammen med en fjelltur.
    Flere tips og råd tas i mot med stor takk, skal gjøre et forsøk på å oppdatere bloggen minst en gang for dag...

    Små gleder!

    Hva hadde hverdagen vært uten de små gledene i livet?
    Ser du de små gledene? Og hva er de små gledene for akkurat deg?

    Jeg prøver å se alle de små glede som faktisk er der hele tiden, selv på de gråeste og tristeste dagene... og jeg prøver å glede meg over dem...

    Hverdagen består av mange tunge dager i perioder, men jeg er så priviligert at jeg får bo med de to menneskene som betyr aller mest for meg i verden! Min kjære, flotte datter, og hennes helt fantastisk herlige sønn! Gjett om det er mange små gleder da, med en 3 åring i hus...Som er like glad i mormor som i mamman sin, som kommer krypende opp i senga mi, som gir meg et kyss midt på truten, som har en herlig latter som bare barn kan ha(nesten)...Kan vel ikke sitte her og ramse opp alle gledene med en 3 åring, de aller fleste veit...;)
    Og datra mi, alle de små gledene, over at jeg har vært med på å skape et sånt vesen, at hun etter tøffe år endelig ser ut til å greie veien videre, i det hele tatt:AT HUN LEVER, og er frisk og sunn!!!

    Hverdagen består også av uendelig glede over utsikta mi, jeg bor jo tross alt i en vakker by, og har en fantastisk utsikt fra stuevinduet, som jeg faktisk greier å glede meg over HVER eneste dag! Jeg kan stå og nyte...i storm, i stille, i sol, i regn, og til og med i tåke - sjøl om jeg da ikke ser noe - men lar meg fascinere av det jeg veit er bak tåkeveggen...Havet, vågen, båtene...

    Andre små gleder kan være som jeg opplevde i dag...å finne enpose tyrkisk pepper på pulten min...eller den glade telefonen fra datra mi over noe HUN hadde opplevd...Et smil fra noen, en klem, et møte med en venn...Jo, noen ganger er jeg så enkel at automatkaffen på jobb er en sann glede!

    Jo, livet er en masse små gleder, hver eneste dag, det gjelder bare å ha øyne og ører åpne, ikke alltid vi faktisk oppdager denne...men se deg rundt...Enhver trist dag kan bli litt lysere når man ser disse små tingene...

    Ha en super dag, folk! Oppdag de små gledene, hver dag...

    søndag 11. desember 2011

    Arbeidsavklaring

    Har lenge tenkt tanken på å litt om min situasjon... Men har ikke helt funnet ut hvor mye jeg skal skrive av forhistorie, osv... I dag fikk jeg faktisk en oppfordring om å skrive om arbeidsavklaring, som jeg er på nå! Det er litt enklere, det er ferskt, personlig, men ikke for sårt, osv...

    Etter lang tid utafor arbeidslivet, med et par spede forsøk på egenhånd å komme tilbake, fikk jeg endelig GOD hjelp fra NAV. De så problemet mitt, jeg greide ikke dette uten hjelp, jeg jobba for mye, og det sa jo selvfølgelig litt stopp igjen, og med mindre jobb ble det jo problem med penger... Endelig respons fra NAV, og jeg ble søkt inn på arbeidavklaring hos attføringsbedriften Varde her i Kristiansund. Allerede på det første møtet ble jeg mektig imponert av denne bedriften, og tenker på den vanvittige kompetansen de sitter på! Med ca 120 ansatte, og ca 200 "brukere" til en hver tid...

    Jeg starta opp like etter påske, på såkalt kreativ avdeling, her produseres en del ting til egen butikk, og det er meninga at vi "brukerne" skal prøve litt forskjellig. Alle er jo forskjellige, vi kan forskjellig, vi greier forskjellig. Alt avhenger litt av hvorfor vi er der...noen har gått på en psykisk smell, noen har vondt i ryggen, noen har hatt kreft, osv...

    Litt om opplegget: i samarbeid "bruker", bedrift og NAV blir man enig om arbeidstid(og avdeling - litt etter interesse), og arbeidsoppgaver osv... Jeg påstår at dette er et "lavterskeltilbud", når man kommer inn av døra blir man tatt godt i mot, man får beskjed om at i justerer arbeidstid omtrent på dagen, er man sliten, har ekstra vondt, eller lignende er det ikke noe mas om å stå på, men oppmuntring til å ta det med ro, ta den tida en trenger, eller i verste fall gå hjem. Som saksbehandleren på Varde sa: "Vi er her for deg, DU bestemmer, vi hjelper til med tilrettelegging, og er her for å støtte". Min opplevelse er at dette stemmer! For mange er jo ikke jobben i seg sjøl det viktige på veien tilbake, men rutinene, det sosiale osv. Noen blir på dette "første" trinnet i lang tid, som syns dette er mer enn nok. For min egen del, syns jeg det etterhvert ble lite givende, og sa i fra om dette. Jeg er nå søkt inn på Arbeid med bistand, hvor jeg regner med å komme i gang på etterjulsvinteren. I mellomtida er jeg fortsatt på Varde, men på skoleavdelinga, hvor jeg gjør noe så spennende som å ta datakortet, etter eget ønske.  Saksbehandler på NAV oppga noen summer over hvor mye penger som er "satt av" til hver person på arbeidsavklaring, til kurs, eller evt utdannelse. Husker ikke disse summene, men opptil 3 års utdannelse KAN du få. Har også fått en muntlig lovnad om å slippe å være hjemme i ventetiden, mellom datakurs og jobb, men det er ikke helt avklart pr i dag.

    Alt i alt har dette vært en flott opplevelse for meg, har fått nye venner, nye gode bekjente, blitt litt mer sosial også på fritid. Opparbeider meg det jeg kaller "jobbselvtillitt" igjen. Har hatt en flott saksbehandler på NAV, en ennå flottere en på Varde. Jeg vil tro det er "lettere" for alle å hjelpe akkurat DEG hvis du på forhånd har tenkt godt gjennom hva du vil, hva du ikke vil, kjenne at du kanskje vil ha begrensninger du ikke engang liker å ha, osv. Lettere å finne ut hva som blir mest riktig for deg! Og viktig at du sier i fra hvis det opplegget du får først ikke passer, hvis det blir for mange timer, eller for lite timer, osv.

    Veit ikke så mye om hvordan dette er andre steder, men jeg håper de fleste steder har en slik bedrift en kan begynne i, har nok vært gull verdt for mange her i byen/distriktet i alle fall! Og har du noen spørsmål, så bare spør, jeg skal vel klare å holde dere oppdatert om hvordan neste etappe blir også!





















    Prosjekt RØYKESLUTT

    Ja, du leste riktig...

    Jeg har muligens vært stor i kjeften i dag, og gått offentlig ut med at jeg skal SLUTTE Å RØYKE!!! Først vart det en liten avtale med en vilt fremmed på Twitter, deretter offentliggjorde jeg hele greia til venner og familie på Facebook. Så må vel bare klare å gjennomføre mitt andre nyttårsforsett...mitt første var i fjor da jeg hadde som mål å komme meg mer ut av huset, treffe gamle og nye venner - det klarte jeg med glans! 
    Jeg har allerede bestemt hva premien skal være for denne røykeslutten(foruten bedre kondis og andre helsefordeler), nemlig en tur til Athen(ikke svikt nå, #gullfrekka...) Og da jeg fortalte om plana til min kjære datter, så var det bare: bestill den turen så fort du kan, du, mamma!
    Så da tenkte jeg jo å prøve å holde dere oppdatert med hvordan dette skal gå, og hvis noen har gode tips, tas de i mot med stooor takk!

    tirsdag 6. desember 2011

    Religion i bhg/skole

    Satt seint i går kveld å fulgte halvveis med på en twitterdiskusjon om Islamisering i skole/bhg eller noe lignende...Gjorde meg en del tanker om dette ut i fra hva jeg veit, og hva jeg kanskje føler på området...

    Norsk skole og barnehage har i veldig mange år hatt en såkalt kristen formålsparagraf. Denne ble forandra i 2008, og det heter det er kommet en mer livssynsnøytral paragraf. Dette er bra! Som en del Islamfiendtlige uttaler er dette en del av islamiseringen av Norge...Vel, i mange år før jeg hørte om islamisering, har vel norske humanetikere vært en større pådriver for dette enn muslimer?
    Og forkynning i skolen ble borte allerede i mønsterplana av 1972. Da jeg hørte dette første gangen trodde jeg ikke mine egne ører, dette var nemlig samme året jeg begynte på skolen, og vi har i alle fall bedt fadervår gjennom hele skoletida...Personlig har jeg ikke hatt noe i mot dette, og har spurt en del andre(som jeg vil påstå er "mindre" kristne enn meg) om hva de mener..ingen har reagert... Er likevel helt enig i at dette ikke skal være i skolen i dag, for det første pga lovverket, men også med tanke på at det faktisk ofte er flere ulike religioner i en klasse. 
    Å undervise i datidens kristendomsfag eller nåtiden religionsfag er nok ikke noe enkel sak, hvor går grensa til forkynning? Da jeg studerte religion ved DMMH i 1999-2000, ble det sagt at ikke kristne lærere gikk oftere over streken for forkynning enn kristne lærere...tror for mange det er ei hårfin grense, kanskje både for lærer og elev?

    Så i dagens skole/bhg... Jeg er vel så gammeldags, så konservativ, så kristen og så norsk at jeg mener kristendom og kristen kultur bør ha en god plass i norsk skole. Ikke for at dette er eneste rette religion, eller viktigere, eller noe sånt, men alle som bor i Norge bør faktisk lære hva de norske høytidene er, hva massevis av vår kultur bygger på osv... Utover dette bør det for all del være en grundig undervisning i andre religioner, og kulturer, for at vi skal vite mest mulig om naboer, klassekamerater, kollegaer osv... 

    Vi som er førskolelærere, lærere, og kanskje også skolebokforfattere veit bare så alt for lite... I de bhg jeg har jobba var det naturligvis juleforberedelser, påskeforberedelser og sånt. Hadde jeg holdt meg frisk og i jobb videre, hadde jeg nok innført det samme for de andre religionene som var representert(Islam, Hinduisme, Buddhisme). Jeg begynte bra, snakka med foreldrene, og andre ansatte, for å fortelle om min uvitenhet, "jeg vil gjerne fortelle barna om de viktige høytidene i alle religioner, men tenger hjelp for å få det riktig". Dessverre kom jeg aldri lengre, dels pga meg sjøl, som etterhvert bare eksisterte "på overflata", dels pga de jeg jobba sammen med som ikke delte min begeistring på området... Tror videreføring av et sånt prosjekt hadde vært lærerikt for alle, barn og voksne, og inkluderende for alle som ikke er kristne! Tror det blir lenge til spesielt den norske jula forsvinner fra bhg/skole, og minst like lenge til de andre religionene får like stor plass. Men den norske jula er jo ikke så mye religion som kultur? Har ikke hatt noen i bhg som ikke tar med julegavene og julepynten ungene lager, men lite kristelig dette da... 

    Det jeg ville fram til, er at i alle fall av det jeg har sett, er det ikke noe fare for islamisering, heller for lite kunnskap, det er heller ikke noen fare for det norske, tror mange ikke kristne setter pris på deler av de kristne høytidene jeg...(min eks som er muslim, født og oppvokst i Beirut, er vokst opp med juletre i hjemmet). Større fare for at "vi" ikke får lært nok om alle de andre, så vi kan ta del i deres gleder og sorger...

    (dette ble som sagt en blanding av fakta(som ikke er dokumentert) og synsing...)

    Viser til bloggen Islam i Norge for dokumentasjon og mer utfyllende tekst!
















    fredag 2. desember 2011

    Rørt til tårer...

    Her sitter jeg tidlig en fredagskveld, aner fred og ingen fare... DA ringer telefonen, og som den "pysa" jeg er svarer jeg jo ikke når jeg ikke kjenner nr, men fikk jo ei meld fra mobilsvar like etter...
    Joda, ei venninne jeg ikke har snakka med, eller sett på 5-6 år! Kjære, vakre, snille gode Naima mi, gjorde jammen kvelden lysere...
    Og åssen hadde hun "funnet" meg etter alle disse åra? Joda, hun hadde tilfeldigvis lest den vakre bloggen til @valgerd, som jeg hadde kommentert. Så takk til deg, også...:)