Twitter Updates

    follow me on Twitter

    onsdag 30. november 2011

    Moralpolitiet

    Følger en liten debatt på Twitter nå, om dette Moralpolitiet som "herjer" på Grønland... Med @somalieren, @LouizaLouhibi og etterhvert @sidensvansen og noen til!

    Tenkte å komme med noen spørsmål, og tanker rundt dette, men vanskelig på bare 140 tegn!
    For det første: Jeg tror så absolutt at dette "moralpolitiet" finnes, og at noen blir plaga av disse! 
    Jeg tror jeg selv har vært heldig, fra den tida jeg bodde i området. Var samboer med en muslim, men så absolutt ingen muslim sjøl. Vel, jeg har heller ingen spesielle svin på skogen fra denne tida, tror nok ingen som så meg hadde noe å utsette på hva jeg gjorde! (Snill pike!)

    De som blir plaga, er det stort sett dere med innvandrerbakgrunn, gjerne muslimer? Er/var det nok for meg å være meg sjøl, på godt og vondt? Ingen som hadde spesielle forventninger til meg som norsk? Jeg hadde ei somalisk venninne som fortalte at hun fikk "kritikk" av sine egne fordi hun av og til møtte venninnene ute, derfor jeg tenker slik - at det er lettere å dømme dem som ikke følger de "gjeldende regler" innenfor miljøet? Altså f.eks at jenter er utendørs uten følge av en mannlig slektning? 

    Jeg merka jo også en del snakk, "han er ikke bra", "hun er ikke bra" osv i "mitt miljø, også... og da ble det nok helt andre kriterier på hva som er bra og ikke enn jeg har...Og vi hadde nok noen diskusjoner om dette...Uten at vi kanskje ble helt enig! 

    Men et slags moralpoliti finnes vel overalt, kanskje ikke like ivrige i tjenesten overalt, men har dere vært på landsbygda i Norge? Vel...jeg har bodd der også, og gjør du noe annerledes enn det vanlige, bør du gå stille i dørene... En av grunnene til at jeg velger byen som bosted...

    Tror jeg har flere spørsmål, men kommer ikke på noen, fint om dere kommenterer...





    søndag 27. november 2011

    Adventstid...

    "Hele huset vasket fra tak til gulv. Julegardinene nystrøket, dukene klare, adventstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket. Samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart. Alle syv slagene ferdigbakt, pepperkakehuset pynta i følge med vakker julemusikk. Snøen daler ned i skjul, og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro. Deilig er jorden.
    Og så våknet jeg ..."


    Denne statusen fant jeg hos ei venninne fra barne- og ungdomsåra på FB i dag! Den sier litt om hva som forventes av oss fram mor jul... Selv har jeg etterhvert stoppa litt opp, tenkt litt mer over hva som er nødvendig osv...
    Fortsatt baker jeg, om ikke 7 slag, så i alle fall noen. Har til og med begynt, med noen pepperkaker sammen med barnebarnet på 3 - i dag, og det var veldig hyggelig! Og skal vel etterhvert få noen flere sorter i boks. Det hører jo med... Adventsstaken og stjerna er også på plass, og julegardinene på kjøkkenet. Regner med noen spørsmål fra mamma om jeg har tenkt å skaffe meg nye julegardiner snart, mine er jo opptil flere år, og får nok også det evinnelige spørsmålet om mye julekopper, de er jo ennå eldre... Men nei, jeg liker faktisk julekoppene mine, veldig godt faktisk, og de blir brukt vel en mnd i året... 


    Har levd noen år med ekstremt dårlig råd(og ja, godt under fattigdomsgrensa i Norge), og da måtte vi nok senke standarden litt også i jula.  Og det har i grunn ikke vært noe problem! Man MÅ ikke kjøpe ny julepynt hvert år. Man trenger ikke fråtse om man koser seg med god mat og drikke! Etter at økonomien har stabilisert seg noe, er vi fortsatt der, vi har litt ekstra, men kjøper IKKE så veldig mye mer enn til vanlig, litt nøtter, litt frukt, og litt ekstra pålegg! Julemiddag har vi alltid fått til, men den er jo stort sett på tilbud!


    Ellers så har jeg lært at julegavene ikke trenger å koste skjorta for å falle i smak! Tantebarna elsker f.eks å få hjemmestrikka sokker eller luer! Egentlig er de heldige som får noe uansett, for egentlig har vi avtale om å slutte ved konf.alder. Koselig med en liten oppmerksomhet likevel, syns jeg! Og jeg veit dem setter pris på det de får! 


    Ellers bruker jeg adventstida til skikkelig kos! Lager litt "ting og tang", julegaver, julepynt osv...baker litt når jeg finner ut av det... Og hender seg til og med at jeg vasker litt ekstra! Nei, blir sjelden rundvask her, hvorfor skulle jeg det? Er da vel mye hyggeligere å vaske rundt i løpet av vår og sommer? Men blir sjølsagt vaska litt mer enn til vanlig helg, har tatt de fleste skuffer og skap på kjøkkenet, bare fordi jeg hadde lyst(og det trengtes litt).


    Så når jeg hører folk snakke om julestress, at jula er så dyr osv, kjenner jeg at jeg blir litt småsint! Den blir så stressende og dyr du VIL at den skal være! Men så koselig å ta fram hobbykassene, enten aleine eller sammen med unger, så koselig det kan være å bake noen kaker, hyggelig å tenke ut hva en skal kjøpe til akkurat den personen, så vedkommende skjønner at jeg er glad i dem - uten at jeg bruker så mye penger..


    Og når først jula kommer? Vel...garanterer at det er minst like koselig her, sjøl om ikke taket er vaska, sjøl om vi har samme julepynten i år også(forresten ikke helt sant, for jeg har MER pynt enn jeg har plass til, så det blir variert), sjøl om vi ikke har kjøpt de dyreste gavene, verken til andre eller oss som er i huset...Jula og førjulstida har blitt kosetid, og flere burde hoppa av stresset og kjøpepresset, det er deilig...Og sjøl om jeg ikke er den "beste" kristne i Norge, så føles det litt riktigere for meg, å ta vare på familie, slappe av og nyte sammen!



    Helt til slutt en liten innrømmelse: Jeg stresser ofte lillejulaften, for da skal alt blir ferdig, men det hører med...;)

    lørdag 26. november 2011

    FB og andre SoMe

    Et slags svar på  "Frå Olav Kjørven til kaffiskåler"
    Da vil jeg si litt om hva sosiale medier, spesielt facebook(Twitter og blogg kom seinere for mitt vedkommende). Jeg bodde i Oslo, og livet var en god del tøffere enn jeg unner noen. En dag fortalte naboen meg om FB.. Jeg var ikke sein om å lage en profil, og på kort tid hadde jeg funnet en masse gamle venner... Da hadde jeg mer eller mindre ikke hatt kontakt med andre enn denne naboen, butikkmannen på hjørnet, samboer og datter! Døra alltid låst, JEG var vel ennå mer låst, kanskje... Og jeg satt der nede og lengta hjem...
    Vel, etterhvert snakka jeg jo med disse gamle vennene mine, og følte at jeg var litt nærmere hjemme. Og den dagen vi tok den siste bestemmelsen om å flytte hjem, var det faktisk en venn på FB som skaffa meg leilighet her oppe, en venn jeg nok ikke  hadde kontakta uten FB. Jeg ble også litt mer sosial utenfor FB, og begynte faktisk å treffe mennesker i Oslo igjen også. Så jeg for min del bruker å si at FB har redda livet mitt. Ser ennå at i mitt sosiale liv er FB en viktig greie, mange avtaler blir gjort akkurat her, om kaffebesøk, om fester, osv.

    Twitter fungere vel litt annerledes, her har jeg ikke så mange gamle kjente, her følger man litt mer etter interesse. Litt vanskelig i starten, men tror jeg har vært heldig med en del av de første jeg "fant" der inne. Hender seg jeg rydder litt, avfølger folk "som ikke gir meg noe". Dette kan være en god dose latter, linker til spennende og lærerike blogger, eller linker til gode artikler/reportasjer i ulike aviser og tidsskrifter - som jeg helt sikkert ikke hadde funnet uten! Jeg er så klart også med på en #kaffeskål av og til, eller jeg kan til og med sende avgårde en #fylletweet... Og jeg er ofte med på en fleip, blir gjerne med de samme folka, en føler jo at en kjenner noen av dem... Men prøver også å komme med noe fornuftig av og til... Twitter-folket er stort sett veldig hyggelige, og ser masse varme og omtanke her inne - stort med tanke på at dette er folk jeg ikke kjenner personlig! Eller kan det være bare enkle ord å skrive? For min del mener jeg i alle fall det jeg skriver til mine ukjente venner! Var forresten med på en #tweetup da jeg var i Oslo, så noen har jeg jo faktisk møtt, var hyggelig, og frister til gjentakelse, men skal prøve å ordne en her oppe etterhvert...

    Blogg...her er jeg fersking, altså, og har ikke akkurat hele verden som lesere...Er fersk også på det å lese andres blogger... Forresten får jeg litt prestasjonsangst av å lese en del av disse flotte bloggene, for jeg har egentlig så mye jeg gjerne skulle ha snakka om jeg og, både når det gjelder SoMe, langtidssjuk, amming, innvandring osv...men føler at det blir litt rotete, og er litt usikker på hvor mye som er tillatt av synsing, for dokumentasjon på alt har jeg jo ikke... Var nok litt flinkere ti lå ordlegge meg skriftlig i "gamledager", er litt ute av trening!


    Berit!

    I dag og i kveld har folk snakka mye om ho Berit, stormen som vi alle venta på... Jeg har også venta, og til å begynne med gleda jeg meg litt, en skikkelig storm er egentlig noe som hører til...Og det er så lenge siden jeg har opplevd det! Men så plutselig kom jeg på at egentlig er jeg livredd skikkelig storm, i tillegg til at jeg for første gang i livet er "den voksne", og at vi bor i et trehus helt aleine! Jeg som har bodd i blokk eller hatt flere voksne rundt meg, sånne som ikke er like pinglete som meg! Vel...på FB og Twitter så jeg at alle var plaga av Berit, men her har vi så vidt hørt at det blåser! Har ikke engang trengt å holde igjen verandadøra når jeg har lurt meg til en røyk! Sånn foreløpig SKUFFENDE, og i alle fall ingenting å være redd for, men så er det vel utover natta nå ho Berit skal virkelig nå land...
    Men om ikke Berit kom, så kom Tor, og han liker jeg ennå mindre!!! Og han kom til gangs, det blinka og buldra, gatene rundt vart mørklagte, og halve huset her også! Og det var da ingen som hadde fortalt meg at han skulle komme!
    Så konklusjonen? Mannfolka kommer her og ødelegger alt, damene er snille og rolige, tar hensyn til "redde" damer... ;-)
     Se noen bilder herher  og her...

    onsdag 23. november 2011

    Onsdag!

    Onsdag er en av ukas fridager! Og som oftest forsvinner den i ingenting, den også...Men i dag hadde jeg jammen en avtale! Lunsj-date med ei venninne! Tenk, at vi som bor i denne lille byen er nødt til å planlegge så godt for å få til å treffes! Og ingen av oss lever med den berømte tidsklemma, engang... Joda, vi er på jobb, men utover det er vi vel ganske ledige... Uansett...ble en hyggelig lunsj!
    Etter lunsjen vurderte jeg å bare stikke hjem, for å gjøre ingenting, da jeg møter ei gammel venninne som var på impulsiv bytur, så da blir det en kopp kaffe med henne også!
    Men da MÅTTE jeg hjem for å lage middag, skulle jo ha mitt tantebarn på middag i dag, og det er jo ikke så ofte lenger - var faktisk hver onsdag forrige skoleår - må jo sørge for at unge hybelboere får skikkelig middag av og til... Og det er jo alltid hyggelig å ha ungdommer på besøk, hun drar jo med seg kjæresten på besøk til tante også!
    Så vart det til en forandring en dag med litt innhold! Tilbake til hverdagen med jobb, henting av barnebarn i barnehagen og sånt i morra...så får vi se hva fridagen fredag bringer!!!

    mandag 21. november 2011

    Tanker i dag...

    Først: Angående gårsdagens innlegg om "mannen i mitt liv"...jeg ble nok bare sjarmert av et pent bilde av denne mannen med sitt lille barnebarn i fanget - der kom det jo fram ei side av han jeg egentlig ikke kjenner så godt! Men kom raskt ned på jorda igjen... Han vil nok alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, og det holder vel...han er ikke for meg!

    Så i dag...sitter her på kurs, har nettopp bestått den første testen i Excel, superfornøyd med det...får pugge litt et par dager og så ta sertifiseringstesten....går vel bra det og da...

    Hadde en liten røykepause her i stad, og begynte å analysere meg sjøl! Aner ikke om det er sunt eller ikke, og jeg kom egentlig ikke fram til noen konklusjon....Men fant ut at jeg har blitt så innmari jålete! Og lurte derfor på hvorfor i all verdens rike JEG gidder å bruke tid på sminke på morran, når jeg fikk en stil som innebærer noe annet enn JOGGESKO og joggebukse? Finner meg sjøl stadig oftere sminket, i skjørt - korte eller lange, i sko med hæler, med ringer...
    Hvem pynter jeg meg for? Han kjekke som har kontor rett over gangen? Som sikkert har både dame og helt sikkert har små unger? Eller for han jeg ser en sjelden gang, men som er dritflink til å gi komplimenter? Eller for noen andre? Jeg kom vel helst fram til at det kanskje var et godt tegn på at jeg faktisk er litt friskere psykisk, jeg, og at jeg har litt behov for å se ut sånn også? For han kjekke over gangen er kjekk, men i grunn ikke min type...han med komplimentene likeså, kanskje ennå mindre min type...
    Jaja...alt mulig skal en jo tenke på når en egentlig skal tenke på helt andre ting! Men ler litt av meg sjøl innimellom, jeg er jo i ferd med å få en stil...Litt godt, litt skremmende, og litt uvant!

    søndag 20. november 2011

    Mannen i mitt liv?

    Sitter med litt idiotisk, irriterende hjerteklapp!!!
    For over 25 år siden møtte jeg en gutt...vi ble gode venner, til og med venner med spesielle fordeler... Og jeg var vel litt forelska også... Likevel ble vi aldri kjærester! Vi var vel egentlig enige om det, uansett følelser, for vi innså vel begge to at vi ikke egentlig passa sammen...? Vel, kontakta dalte litt, jeg fant en annen, han fant ei anna... I denne perioden rakk vi begge å få barn, er vel ca et år mellom døtrene våre! Så tok begge forholda slutt omtrent samtidig, og vi tok opp igjen kontakten, som om vi aldri hadde tenkt på noen andre... Jeg flytta fra  der vi bodde for å studere, og kontakta dalte litt igjen, og vi traff begge nye partnere... Og sånn gikk åra... med lite kontakt i "opptatte" perioder, litt tettere i de ledige... Og gjett om jeg har vært bestemt på å bli ferdig med han!!!!! Og trodd mange ganger opp gjennom åra at jeg var det også...Er jo fortsatt overbevist om at vi overhodet ikke kunne overlevd som par!!! Siste episode sammen med han var ganske tøff for meg, det var vel derfor vi ikke fortsatte...Første gang jeg møtte han etter ganske mange år, var mens han lå i ei sykeseng full av ledninger...Da jeg besøkte han på sykehuset, men ikke kona hans...som han flytta fra før vi møttes igjen neste gang noen uker seinere! Vel, kontakten dabba av seg sjøl, og jeg bestemte meg for at nok er nok! Og det har gått bra, vi har snakka litt på telefon, som gode venner skal gjøre, men ikke noe mer! Nå har det gått noen mnd siden sist vi hadde kontakt, og jeg har ikke savna, i grunn ikke tenkt på han engang... så setter dumme meg seg ned og kikker på bilder på FB, og han er akkurat like lite pen som før, bare litt eldre...har blitt bestefar, og selvsagt ny dame...Og hva i h...skjer??? Joda, ser bilder og hjertet mitt hopper omtrent ut av kroppen!!! Jeg blir sint på meg sjøl, men kan ikke noe for det...Er bare så vanvittig glad i den mannen(og verste av alt er at han egentlig er en drittsekk, tom broren hans, som er like glad i han som meg sier det...)! Og nei, skal ikke sende han noe melding, skal ikke se på bilder, tror ikke jeg skal snakke med bror engang(han har lik latter). Jeg kan bare ikke, kan ikke gå gjennom livet å vente på den mannen, kan ikke gråte flere tårer, kan ikke savne, han må UT AV SYSTEMET...hvordan gjør man det???

    tirsdag 8. november 2011

    Min lille engel!

    Er så fornøyd! På den før omtalte Osloturen drista jeg meg endelig til den tatoveringa jeg har ønska meg i mange, mange år! En engel...
    Munnen er litt rar, men ellers er jeg storfornøyd!
    (og barnebarnet på 3 mener bestemt det er et bilde av mamma!)

    torsdag 3. november 2011

    I Oslo!

    Gikk helt greit å komme til Oslo igjen...men fy, så stressende det er her... Litt deilig likevel å tusle rundt på Grønland, litt her og der... Eneste som liksom mangler nå er en tur i gode, gamle Tøyengata - den er litt mi...
    Får vel ta en tur i løpet av helga!
    Uansett er jeg vel ferdig med å gi Oslo skylda for alt, og kan komme å gå uten nag! Var vel tross alt det viktigste med hele turen det! Men lengter uansett ikke tilbake!
    Så de to første dagene har vi egentlig ikke gjort noe annet enn å rusle litt rundt, shoppa litt og tatt både trikk og t-bane(og buss), til 3 åringens store fryd!
    Så i morgen blir en litt mer aleine-dag! Starter dagen med min første tatto! Har jo ønska meg en engel i snart 20 år - endelig blir det! Så blir det ut på en bitteliten kjolejakt! Før jeg avslutter dagen med tweetup, blir jo spennende å gå på fest med en masse mennesker en bare veksler 140 tegn med...De fleste er nok mer ukjente enn kjente uansett...
    Resten av helga er fortsatt ikke planlagt, men håper da på noe venninnetreff, og kanskje til og med en kaffekopp med en som engang var bestekompisen - av den typen man føler det var i går en prata sist når vi snakkes etter flere mnd og år...